top of page

SCM600 Bacheloroppgave

Studentnummer (1):

180814

Studentnavn (1):

Andreas Leiråmo

Studentnummer (2):

180803

Studentnavn (2):

Robert Sørås

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Ukjent

Arbeidstittel på oppgaven:

Offshoring av produksjon

Sammendrag:

Vi har tenkt til å skrive noe om en offshoringsprosess, men vi har enda ikke fått avklart 100% tema enda.

Problemstilling:

 

Data og metode:

 

Tidsplan:

 

Studentnummer (1):

180815

Studentnavn (1):

Øyvind Rinde Rusaanes

Studentnummer (2):

171200

Studentnavn (2):

Tullu Aman

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Hvilke gevinster kan sentralisert lager gi for sykehusene

Sammendrag:

  1. · Vi skrive om hvilke gevinster som sentralisert lager kan gi versus desentralisert lager. Dette er en av de større problemstillingene innen norsk helselogistikk om dagen. Helse Mift-Norge holder på med å bygge det sentraliserte lageret.

  2. • Det er skrevet en del om det anngående privat næringsliv

Problemstilling:

• Oppgaven skal omhandle om fordeler og ulemper som sentralisert lager kan gi versus desentralisert lager, for sykehusene. Teoretisk kommer vi til å ta utgangspunkt fra privat næringsliv.

Data og metode:

  1. Vi skal innhente regnskapstall og lagerføringstall ved å ta kontakt med Helse Midt Norge.
  2. Per nå så tenker vi først og fremst ett kvalitativt intervju med lagerfunskjonen til St.Olav Hospital (som er helseforetaket som Helse Midt Norge har utpekt som lagereier). Samt Helse Møre og Romsdal for

Tidsplan:

Lese artikkler som skal danne rammeverket frem til den 11. januar 2021

  1. Ferdigstilling av teoridel til 22. januar. Fra da av grundig analyse av bedriften.
  2. Ferdigstilles av oppgaven til 2 uker før levering for deretter korrekturlesning.

Studentnummer (1):

180837

Studentnavn (1):

Fredrik Sebastian Rognstad

Studentnummer (2):

180846

Studentnavn (2):

Vemund Holte Igesund

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Hjelle, Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Planlegging av salg og produksjon hos BIR

Sammendrag:

 

Problemstilling:

 

Data og metode:

 

Tidsplan:

 

Studentnummer (1):

180821

Studentnavn (1):

Synne Sotnak Gjerde

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Innkjøp i medisinindustiren lokalt vs sentralt

Sammendrag:

Tanken er at jeg skal se på mengden og strategier for innkjøp ved større sykehus/apotek kontra mindre. Hvilke problemer og hensyn på de enkelte ta, hvilke forskjeller er det, hva kan evt forbedres.

Jeg håper at via veileder og kontakter i logistikkbransjen at jeg kan kontakte enten levenrandører av medisiner/medisinsk utstyr ol eller ulike sykehus og/eller apotek som kan forklare hvordan og hvorfor de selger eller kjøper på den måten de gjør, kanskje se på forbedringspotensiale?

 

Jeg er som sagt fortsatt i en tankeprosess hvor jeg vurdere hva som er mulig for meg å skrive om, og har ikke (per dags dato) funnet noe offentlig informasjon. Noe av grunnen til dette er fordi jeg ikke har spesifisert oppgaven enda og må lete/spørre rundt når jeg har konkretisert det og fått litt veiledning til hva jeg burde skrive om.

Problemstilling:

Hvor stor er forskjellene, hva utgjør forskjellene og evt finne muligheter for å redusere svinn? Hvilket tiltak kan man gjøre for å nettopp redusere svinnet?

Data og metode:

Som nevnt i sammendraget håper jeg å bruke mine kontakter til å komme i kontakt med de relevante i bransjen. Her håper jeg i hovedsak å intervju, type kvalitativ forskning.

Tidsplan:

1. Få hjelp av veileder til å konkretisere oppgaven

2. Finne relevante bransjefolk/bedrifter som kan hjelpe meg med å svare på spørsmålene

3. Skrive intervju og utføre dem, samt starte skrive

4.

Studentnummer (1):

180820

Studentnavn (1):

Anders Vårtun Aaen

Studentnummer (2):

180838

Studentnavn (2):

Sander Haugen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimering for Synnøve

Sammendrag:

Vi skal hjelpe synnøve med å løse en logistikkutfordring de har på produksjonsanlegget i Alvdal. Problemstillingen som skal løses har enda ikke blitt valgt, men arbeidet er i gang.

Problemstilling:

Optimering inne lager og produksjon.

Data og metode:

Tett samarbeid med ledelsen på synnøve.

Gjennomgang av tidligere data.

Oppsamling av relevant informasjon.

 

Tidsplan:

 

Studentnummer (1):

180828

Studentnavn (1):

Håvard Svinø Karlsen

Studentnummer (2):

180807

Studentnavn (2):

Martin Haaland Ytredal

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Usikker, her har vi ikke fått noe spesifikt navn på en veileder

Arbeidstittel på oppgaven:

Brødrene Sperre AS - Full traceability (Sporbarhet)

Sammendrag:

Vår oppgave vil omhandle sporing av fisk som hentes opp fra havet, helt til den er i hendene på kunden. Vi ønsker å finne ut om dette kan føre til økt verdi på fisken. Kunden har da muligheten til å se hvor den er fisket, hvor den er fraktet og følger den helt til den er fremme i butikk. Brødrene Sperre selger flere typer fiskeprodukter til kunder rundt om i hele verden. De selger mest råvarer, men har også planter om å øke andelen ferdige produkter. Her tror vi en implementering av trackingsystem av produktene vil føre til en økning i verdi og sikring av produktets kvalitet.

Problemstilling:

Kan traceability føre til økt verdi for bedriften?

 

Vi er fortsatt litt usikker på endelig problemstiling, grunnet at vi nylig fikk godkjennelse fra bedriften om at de ville samarbeide med oss.

Data og metode:

Vi vil innhente litt data fra bedriften i tillegg til å bruke kilder hvor andre har tilført denne type tracking til sin bedrift. Eksempel: MOWI

 

Metode: kvalitativ

Vi vil ha dialog med ledelsen i brødrene sperre og få mye av informasjonen vi trenger derfra.

Tidsplan:

Januar: Få full oversikt og innhente data og finne kilder vi trenger. Så begynne å skrive.

Februar: Få ferdig forord og innledning

Mars og april: jobbe jevnt med oppgaven til den er ferdig.

Mai: Finpuss og ferdigstilling

 

 

Studentnummer (1):

180832

Studentnavn (1):

Atle Kristiansen

Studentnummer (2):

181180

Studentnavn (2):

Martin Bjørklund

Studentnummer (3):

000000

Studentnavn (3):

Andre Fagerdal

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

.

Arbeidstittel på oppgaven:

CBA - Analyse av ASKO sin nye sjørdrone

Sammendrag:

  1. Oppgaven skal handle om ASKO sin nye sjødrone, hvor vi ønsker å gjøre en CBA analyse. Vi ser på autonome fartøy på noe som vil revelusjonere norsk og internasjonal skipsfart og ønsker å se nærmere spesielt på ASKO sitt prosekt.

  2. Det er allerede skrevet mye om dette, om man googler ASKO sjødroner for man opp flere tusen treff, de fleste av disse er mer rettet moit det tekniske akspektet av skipet, mens vi ønsker å se på de utfordingene eller fortjsenstene som logistikk kommer fram til.

Problemstilling:

Akkurat hvordan overskriften/problemstilingen vil se ut er vi ikke sikre på. men at vi ønsker å gjøre en CBA/transport økonomi analyse.

Data og metode:

Vi skal først å fremst lese masse, samt ønsker vi å oppnå kontakt med en i ASKO for å gjøre oppgaven best mulig. vi håper også vi kan få hjrlp med selve analysen av en veileder på skolen, ettersom vi er litt usikre på hvordan vi kan få en såpass

Tidsplan:

Vi tenker i Januar skal vi hente inn data, lese samt oppnå kontakt med ASKO. Vi ønsker også og ha kommet fram til en problemstilling.

i i Starten av februar ønsker vi å være ferdig med analysen, etter dette ønsker vi å skrive selve oppgaven. når oppgaven er ferdig ønske vi

Studentnummer (1):

181230

Studentnavn (1):

Sondre Holtmo Rød

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimalisere produksjon av Nekton Havbruk for maksimal utnyttelse av matfiskkonsesjoner.

Sammendrag:

Denne oppgaven handler om det å regne ut forutsetninger og begrensninger ved å optimalisere produksjonen i Nekton Havbruk for maksimal utnyttelse av matfiskkonsesjoner.

Problemstilling:

Oppnå maksimal utnyttelse av matfiskkonsesjoner ved å optimalisere produksjonen.

Data og metode:

Data som skal innhentes er ved forutsetninger - antall konsesjoner som omhandler visningskonsesjoner ved flere anlegg, med et produksjonsvindu. Begrensninger ved hjelp av postsmolt og smolt, og smoltstørrelse.

Tidsplan:

Denne oppgaven jobbes med over hele semesteret, fra start til slutt.

Studentnummer (1):

180843

Studentnavn (1):

Julie Leirvåg

Studentnummer (2):

180830

Studentnavn (2):

Hanna Tveit

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bråthen, Hjelle, Holmgren

Arbeidstittel på oppgaven:

Karmsund Havn; fremtidens grønne og effektiviserte knutepunkt

Sammendrag:

Karmsund havn skal bruke over 1 milliard kroner på å bli Norges største og mest miljøvennlige godshavn. Ved å gjennomgå en «intelliport-transformasjon» som skal hjelpe dem med å nå fremtidige mål for å bli «lean clean, og green». Deler av «intelliport transformasjonen» består av å innføre elkran, landstrøm og automatisert gate. Vi har lyst til å sammenligne miljøgevinsten dette gir opp imot kostnader og eventuelle andre mer tradisjonelle havner.

Problemstilling:

Vi skal analysere grønnere alternativer, som Karmsund Havn har gjort og skal investere mer av i fremtiden. Vi skal se hvilke effekter det har på effektivitet, kostnader og miljøavtrykk, og sammenligne disse resultatene med en annen havn.

Data og metode:

Vi skal få det meste av data og informasjon fra vår kontaktperson i Karmsund Havn. Vi håper også på å få hjelp fra veileder til å finne riktige kilder videre til oss.

Vi kommer til å kalkulere de ulike kostnadene og veie dem opp mot hverandre for å komme frem til

Tidsplan:

  1. Innen 23.november: Lage en oppgave outline

  2. Innen 1. desember: Ha funnet vår kontaktperson innenfor bedriften

  3. Innen jul: Havnet på endelig problemstilling

Studentnummer (1):

180825

Studentnavn (1):

Torstein Langset

Studentnummer (2):

180841

Studentnavn (2):

Oskar Berge

Studentnummer (3):

0

Studentnavn (3):

-

Studentnummer (4):

0

Studentnavn (4):

-

Forslag til veileder: 

-

Arbeidstittel på oppgaven:

Analyse av faktorer som påvirker beslutningen om lagerlokasjon. Direkte økonomiske faktorer, og ringvirkninger for transportkostnader og andre byttekostnader.

Sammendrag:

  1. En møbelbedrift ønsker å se på kostnader ved lagerhold for (eksisterende) lager i Oslo, transport til kunder og til butikker tilknyttet lageret. Eller flytte lagerlokasjon til en mindre sentral eiendom, der man kan ha større areal, flere funksjoner, billigere husleie. Vi ønsker se på hvilke flyttekostnader vil dette medføre. Sett opp imot alternativet å beholde eksisterende lokasjon.
  2. Dette er en stor avgjørelse for bedriftens drift og fleksibilitet i Oslo-området i årene fremover.
  3. Bedriften benytter seg av et eksternt firma for transport til kunder, et mindre sentralt lager vil føre til økte transportkostnader til hovedbasen av kunder Oslo & omegn. Hvordan vil en eventuell flytting påvirke kostnadene for transport av varer og returlogistikk?
  4. Vi kan også se på om valg av lokasjon kan bidra til å gjøre flere verdiskapende funksjoner i Oslo, som gir mindre transport og mindre miljøavtrykk.

Problemstilling:

  1. Hvilke kostnader får bedriften ved å velge enten flytting eller beholde lager?

  2. Hvilke andre faktorer enn det økonomiske kan spille inn i en slik avgjørelse? Miljø, fleksibilitet, nærhet til kunden …

  3. Hvilke muligheter og begrensinger gir potensielle lagerlokasjoner bedriften?

Data og metode:

Vi vil benytte oss av data fra bedriften, intervjuer med logistikkansvarlige i møbelbedriften

Vi vil bruke analyser for å komme frem til kvantifiserbare mål og objektive beslutningsfaktorer som bedriften kan ta til etterretning i sin avgjørelse.

 

Tidsplan:

November- Ut 2020: Kontakt med bedriften er allerede etablert, vi vil jobbe videre med å utforme en målsetning og se på flere aspekter ved lageret.

Januar-Mars: Jevnlig kontakt med bedriften og utveksling av informasjon og data, foreta intervjuer og undersøkelser.

Mars-April: Skrive oppgaven, levere for veiledning

 

Studentnummer (1):

180804

Studentnavn (1):

Bjarte S. Nordhaug

Studentnummer (2):

180818

Studentnavn (2):

Fredrik Wiklund

Studentnummer (3):

170586

Studentnavn (3):

Martin K. Skaug

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Minimering av kostnader for Elopak; Hvordan bruk av transshipment modeller kan hjelpe Elopak til å ta en beslutning på allokering av produksjon som minimerer kostnadene.

Sammendrag:

Elopak trenger en modell som kan hjelpe dem å ta beslutninger når det gjelder produksjonsallokering. Kort fortalt går det ut på å se på hele logistikk-kjeden fra råvareleverandør, via fabrikk til kunde og regne ut hvilket produksjonssted som er optimalt for hver enkelt kunde og produkt. Dette er viktig for å minimere kostnadene for Elopak, noe som igjen øker lønnsomheten til bedriften.

 

Ved å bruke en form for transshipment-modell innen distribusjonsplanlegging vil vi få et oversiktsbilde over hvilket setup som vil gi best utfall. Ved å ta i bruk spesifikke begrensninger og inputs vil dette vil gi svar på hvilke råvareleverandører og fabrikker som leverer varer til hvilke kunder på en måte som gir lavest kostnader. Disse modellene er blant annet beskrevet i kompendiet til LOG530 Distribution planning hvor det blir gått igjennom diverse modeller. Det er også flere forskningsartikler som bruker lignende transshipment-modeller for å løse et tilsvarende problem. Her er et eksempel på en forskningsartikkel som tar for seg et transshipment problem:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0957417417303792?casa_token=snq8EgXs0p4AAAAA:QT7lSB9qIdrWVZPhuXrxDHELHJc-QBhFqQ_GGOMlj4fpDLjiBnSDrIdwsQH9V6B-v0hk5QtalA

 

Problemstilling:

Hvor skal Elopak produsere varene sine for å minimere kostnadene i verdikjeden? Produksjonsallokering blir sentralt å gå inn på i tillegg til hvordan data kan brukes til å fatte en utregnet beslutning innenfor en viss feilmargin tatt med visse antakelser.

Data og metode:

Data fra Elopak, diverse relevante tall de ønsker å dele. (etterspørsel, produksjonskostnader, transport kostnader, lagerkostnader, tidskostnader, osv.)

 

Vi kommer til å bruke modeller fra pensum i SCM305 Applied Management Science og LOG530 Distribusjonsplanlegging. I hovedsak er det transshipment-modellen som er relevant for vår problemstilling.

Tidsplan:

Nov-Des: Møte med Elopak, Info om oppgave/data

Jan: Lese teori, Samle data, Starte å skrive teori del

Feb: Bygge modell

Mar: Skrive

April: Skrive ferdig, gjøre eventuelle tilpasninger

Mai: Rettskriving og gjennomgang

 

Studentnummer (1):

180824

Studentnavn (1):

Eirik Martin Blix Madsen

Studentnummer (2):

180813

Studentnavn (2):

Marius Kvamme Bråten

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Lars Magnus Hvattum

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimalisering av varestrømmer og arbeidskraft - Glamox Warehouse Molde

Sammendrag:

Oppgaven vår skal omhandle lageret til Glamox. Glamox (Ved warehouse manager Vidar Andreassen) ønsker at vi skal se på tiltak for å jevne ut arbeidsmengden deres, som et ledd i både å kutte sykefravær, men også for å unngå både overtid og dødtid. Vi skal analysere varestrømmene, hovedsakelig inn, og se på tiltak som kan gjøres for å få en jevnere produksjon på lageret deres.

 

Vi vet allerede at Glamox har "topper" på inngående varemottak på onsdag og torsdag, noe som gjør at hoveddelen av produksjonen foregår onsdag, torsdag og fredag. Dette medfører at det er lite å gjøre på mandag og tirsdag, og de må per i dag velge mellom overkapasitet på mandag og tirsdag, eller underkapasitet på onsdag, torsdag og fredag.

 

Samtidig vet vi allerede at inngående varemottak påvirker resten av forsyningskjeden inne på lageret. Dermed må også utgående varestrømmer analyseres, og vi må se på hvordan tiltakene vi foreslår påvirker resten av lageret.

 

 

Problemstilling:

Hvordan kan Glamox fordele arbeidsmengden utover uka? Som nevnt, må inngående og utgående varestrømmer analyseres. I tillegg må begrensninger avdekkes.

Data og metode:

Data:

- Innhente sekundærdata fra Glamox sine systemer.

- Det vi ikke kan finne, må vi måle.

 

Metode:

For tidlig å ta stilling til. Det kreves flere kartleggingsmøter med Glamox før vi kan presisere hvilke metoder som skal benyttes.

Tidsplan:

Januar: Ha kartlagt problemstillingen i detalj, og hvilke(n) metode(r) vi skal benytte.

Februar: Ha innhentet/målt alle data vi trenger for oppgaven.

Mars: Analysere godsstrømmer. I tillegg skal vi ha funnet egnede modeller.

April, mai: Skrive oppgaven. Redegjøre for tiltak, og optimalisere arbeidskraften.

Studentnummer (1):

170949

Studentnavn (1):

Hanna Nikoline Haugen

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Ingen forslag

Arbeidstittel på oppgaven:

Oppgaven skal omhandle byggingen og prosjektet av roro-kai på Hydro Sunndalsøra

Sammendrag:

Oppgaven skal omhandle prosjektet og utbyggingen av roro-kai på Sunndalsøra. Utfordringer forbundet med prosjektet og hvilken logistikk som forekommer ved bruk av kaia.

Problemstilling:

Hvilke innvirkninger vill en roro-kai ha på infrastrukturen i nærmiljøet og logistikken forbundet med prosjektet.

Data og metode:

Data som skal innhentes vil være gjennom Hydro Sunndalsøra og kontaktpersoner forbundet med prosjektet. Seacargo vill også ha en sentral del i oppgaven. Metoden som skal brukes vil omhandle logistikken bak prosjektet og skaffe seg kontakter innenfor Seacargo og Hydro.

Tidsplan:

Oppgaven vil starte med innhenting av informasjon.

Skriveøkt før nyttår.

 

Studentnummer (1):

180547

Studentnavn (1):

Camilla Skoge

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim

Arbeidstittel på oppgaven:

Covid-19 pandemiens innvirkning på dagligvarehandel

Sammendrag:

Oppgaven skal se på hvilken påvirkning Covid-19 har hatt på befolkningens handlemønster av dagligvarer hos Rema 1000. Oppgaven skal sammenligne salgsdata fra 2019 og 2020 og trekke frem hvilke varer eller stortiment som skiller seg ekstra ut.

Problemstilling:

Hvordan har etterspørselsmønsteret endret seg innen dagligvarehandel som følge av Covid-19?

Data og metode:

Mottar salgsdata, tall og statistikk fra Rema Distribusjon. Analysere og behandle data, se etter trender og endringer.

Tidsplan:

 

Studentnummer (1):

170637

Studentnavn (1):

Dan Egil Minge

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim

Arbeidstittel på oppgaven:

Utfordringer knyttet til helsepersonell i kriserammede områder

Sammendrag:

Jeg har lyst til å se mer på hvilke utfordringer helsepersonell har i kriserammede områder. Det vil si at om f.eks Røde Kors oppretter et feltsykehus etter en naturkatastrofe, hvilke utfordringer har de når det kommer til levering av utstyr, rekkefølge på hva som blir levert, mangler av utstyr.

 

Er det ting de trenger av utstyr som ofte kommer for sent, er det mulig å effektivisere opprettelsen av et feltsykehus, hvordan er transportmulighetene, hvilke planer har man.

Problemstilling:

Hvilke utfordringer knyttet til helsepersonell fra en logistikk-vinkel i kriserammede situasjoner.

Data og metode:

Jeg håper å kunne få et intervju med en som har jobbet som sykepleier i slike situasjoner, håper også å komme i kontakt med en humanitær organisasjon. Finne beredskapsplaner.

Tidsplan:

lage intervju og samle inn data i januar, samle mer data i februar, begynne å skrive i mars.

Studentnummer (1):

181177

Studentnavn (1):

Vilde Bjørhusdal

Studentnummer (2):

180809

Studentnavn (2):

Julie Tomren Farstad

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Helgheim, Harald Hjelle

Arbeidstittel på oppgaven:

Hvordan kan Collicare bidra til økt reslient i kundens Supply Chain?

Sammendrag:

I denne oppgaven skal vi se nærmere på hvordan Collicare kan øke kundens fleksibilitet i deres verdikjede. Collicare har tilgang på flere forskjellige fraktmetoder, og vi vil derfor se på hvordan de sørger for en trygg og fleksibel distribusjon av kunders varer i en usikker periode. Vi vil derfor bruke begrepene resillience og agility. Vi har vært i kontakt med Kid, som er en kunde av Collicare, og er interessert i at vi ser nærmere på deres verdikjede.

Problemstilling:

Hvordan kan Collicare sørge for en trygg og fleksibel frakt for deres kunder? Hvordan kan dette være med på å styrke deres verdikjede?

Data og metode:

Informasjon fra kontaktpersoner hos Collicare og Kid

Relevante fagbøker og forskningsartikler om resillience

Tidsplan:

Vi har allerede vært i kontakt med Collicare og Kid. I januar starter vi med relevant teori knyttet til oppgaven, før vi går videre på Collicare og Kid sine posisjoner i verdikjeden.

Studentnummer (1):

180839

Studentnavn (1):

Agata Slowik

Studentnummer (2):

180823

Studentnavn (2):

Trine Håndlykken Drilen

Studentnummer (3):

181178

Studentnavn (3):

Gabriele Brazyte

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Deodat Edward Mwesiumo

Arbeidstittel på oppgaven:

Komplekse innkjøp i byggebransjen med fokus på innkjøpets betydning og påvirkning i verdikjeden

Sammendrag:

Vi vil gå nærmere innpå komplekse prosjekter, og det spesielt fokuserer på innkjøpsprossen. Vi kommer til å bruke byggebransjen siden den ofte består av komplekse innkjøp og verdikjeder i denne bransjen.

Byggeprosjekter er også kjent for å koste mye mer enn det som først ble antatt, pga forsinkelser og skader og lignende. Innkjøpet har en avgjørende rolle for prosjektene sine kostander og med en god innkjøpsprosess kan man spare mye.

De siste årene er det også stort fokus på miljø, og finne miljøvennlige løsninger. Dette vil vi også se nærmere inn på, hvilke ordninger bedriften vi har valgt fokuserer på og hvordan de har gjennomført dette med tanke på miljø og kostnadsbesparelse.

Valg av leverandører er også viktig. Det er viktige med gode kontrakter og oppfølging av kontrakten og leveringene.

Vi har sett på noen master og bachelor oppgaver om har tatt for seg temaer innen prosjekter i byggebransjen, både om innkjøpsprosessen og lagerløsninger under prosjekter. Gjennom studiet har vi innen flere fagfelt vært innom verdikjeder, innkjøpsprosessen og lagerstyring, og deres funksjon.

Problemstilling:

Kompleksiteten av byggeprosjekter og innkjøpets avgjørende rolle og utfordringer som oppstår underveis ved byggeprosjekter.

Data og metode:

Vi skal innhente data fra bedrifter om hvordan de utfører komplekse innkjøp i prosjekter og hvilke utfordringer de støter på. Vi kommer også til å bruke pensum, andre bøker og internettkilder.

Analyse av innkjøpsprosessen i de ulike prosjektene og analyse av hvordan bedriften/bedriftene har valgt å unngå problemene i fremtiden.

Vi skal

Tidsplan:

Fram til slutten av 2020 vil vi bestemme oss for et tema og komme med foreløpige overskrifter og underoverskrifter til oppgaven.

De første to ukene i januar skal vi forberede oss med spørsmål til bedriften eller bedriftene og hvordan vi skal utføre intervjuene.

Deretter skal vi bruke ca. en måned på å

Studentnummer (1):

180839

Studentnavn (1):

Agata Slowik

Studentnummer (2):

180823

Studentnavn (2):

Trine Håndlykken Drilen

Studentnummer (3):

181178

Studentnavn (3):

Gabriele Brazyte

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Deodat Edward Mwesiumo

Arbeidstittel på oppgaven:

Komplekse innkjøp i byggebransjen med fokus på innkjøpets betydning og påvirkning i verdikjeden

Sammendrag:

Vi vil gå nærmere innpå komplekse prosjekter, og det spesielt fokuserer på innkjøpsprossen. Vi kommer til å bruke byggebransjen siden den ofte består av komplekse innkjøp og verdikjeder i denne bransjen.

Byggeprosjekter er også kjent for å koste mye mer enn det som først ble antatt, pga forsinkelser og skader og lignende. Innkjøpet har en avgjørende rolle for prosjektene sine kostander og med en god innkjøpsprosess kan man spare mye.

De siste årene er det også stort fokus på miljø, og finne miljøvennlige løsninger. Dette vil vi også se nærmere inn på, hvilke ordninger bedriften vi har valgt fokuserer på og hvordan de har gjennomført dette med tanke på miljø og kostnadsbesparelse.

Valg av leverandører er også viktig. Det er viktige med gode kontrakter og oppfølging av kontrakten og leveringene.

Vi har sett på noen master og bachelor oppgaver om har tatt for seg temaer innen prosjekter i byggebransjen, både om innkjøpsprosessen og lagerløsninger under prosjekter. Gjennom studiet har vi innen flere fagfelt vært innom verdikjeder, innkjøpsprosessen og lagerstyring, og deres funksjon.

Problemstilling:

Kompleksiteten av byggeprosjekter og innkjøpets avgjørende rolle og utfordringer som oppstår underveis ved byggeprosjekter.

Data og metode:

Vi skal innhente data fra bedrifter om hvordan de utfører komplekse innkjøp i prosjekter og hvilke utfordringer de støter på. Vi kommer også til å bruke pensum, andre bøker og internettkilder.

Analyse av innkjøpsprosessen i de ulike prosjektene og analyse av hvordan bedriften/bedriftene har valgt å unngå problemene i fremtiden.

Vi skal

Tidsplan:

Fram til slutten av 2020 vil vi bestemme oss for et tema og komme med foreløpige overskrifter og underoverskrifter til oppgaven.

De første to ukene i januar skal vi forberede oss med spørsmål til bedriften eller bedriftene og hvordan vi skal utføre intervjuene.

Deretter skal vi bruke ca. en måned på å

Studentnummer (1):

180845

Studentnavn (1):

Henny Hein

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Olav Hauge and Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Ocean transport and The climate change challenge - The climate effects of transportation of goods from road to the sea

Sammendrag:

The Norwegian authorities have set ambitious goals for reducing greenhouse gas emissions, which means up against 30% emission reductions from the non-quota sector where transport is the most important source of emissions. It must therefore, large reductions in greenhouse gas emissions are taken in the transport sector. Transfer of goods from road to sea will be a contribution to such a reduction. This study was commissioned by the Norwegian Shipowners' Association to analyze and document the climate effect of move goods from road to sea. The purpose of the analysis is to document a reduction in CO2 by moving the goods from truck to intermodal sea transport for three different transport scenarios, as well as to consider possible societal effects of such a shift.

The scenarios selected are: - Scenario 1: Europe - Oslofjord, daily departures based on current freight volumes Scenario 2: Southern Norway, departures every other day based on current freight volumes Scenario 3: Europe - Western Norway, departures every three days based on transport needs in 2030

Problemstilling:

1.What strategy has been used in Norway and globally to become more environmentally friendly in transport?

2. How the transfer of goods from road to sea will reduce society's emissions of greenhouse gases?

3.which logistics Models uses for calculating environmental emissions?

Data og metode:

the transport chains analyzed in this thesis are the transport of goods that are transported more than 300 km distances from truck to railway and sea in the future. The method in this study is has been used on adaptation and use of logistics models DNV GL has developed.

Tidsplan:

After completing the upcoming semester exam, I´ll collects relevant books and articles for this thesis and discuss with my supervisor and ect.

Studentnummer (1):

180816

Studentnavn (1):

Sara Severinsen Lønseth

Studentnummer (2):

171216

Studentnavn (2):

Victoria Helen Lid

Studentnummer (3):

180808

Studentnavn (3):

Bente Stokke

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim

Arbeidstittel på oppgaven:

Hvordan har Covid-19 påvirket lagerstrømmen på sykehusene i Norge?

Sammendrag:

  • Oppgaven vår vil handle om lagerstrømmen på sykehusene i Norge og hvordan Covid-19 har påvirket dette. Dette er viktig for både offentlig sektor, altså sykehusene og samfunnet fordi vi kan forbedre rutiner og nødlagre som skal brukes i krisesituasjoner.

  • Det er lite som er gjort innenfor dette området tidligere, siden dette er en pågående pandemi. Vi kan derimot finne forskning på Covid-19.

Problemstilling:

Vi skal se på innkjøp, lagerstrøm og flyten av varer, her igjen engangsutstyr, innenfor sykehus i Norge under Covid-19 pandemien.

Data og metode:

  • Vi ønsker å få innblikk i hvordan lagerstrømmen har blitt påvirket av Covid-19, og vil dermed stille spørsmål til lagersjef/ logistikksjef på sykehusene rundt om i Norge.

  • Vi skal bruke spørreskjema og intervju for å få svar på spørsmålene vi ønsker å stille for å få løst problemstillingen vår.

Tidsplan:

  • Januar: utforming av spørreskjema og innsamling av data.

  • Februar: innsamling av data.

  • Mars: se på innsamlet data, sette disse sammen og begynne å analysere.

  • April: skrive generelt om Covid-19 og situasjonen som pågår, resultat og konklusjon.

  • Mai: finpuss.

Studentnummer (1):

180846

Studentnavn (1):

Vemund Holte Igesund

Studentnummer (2):

180837

Studentnavn (2):

Fredrik Sebastian Rognstad

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Harald Hjelle

Arbeidstittel på oppgaven:

Udefinert og ubestemt

Sammendrag:

Vi har ikke klart å bli enige om et tema, men vi vil se på en supply chain i en stor bedrift. Vi har sett på mye bedrifter innen energi sektoren, som Aibel, men er åpen for andre typer eller lignende bedrifter. Vi er interessert i å kontakte bedriften og opprette en dialog. Vi er åpen for forslag og veiledning!

Problemstilling:

Se på supply chain til bedrift x, hvordan produktet blir lagd og hvordan de klarer å optimalisere utbytte.

Data og metode:

Kontakt med bedrift, lese ut ifra rapporter og finne materiale vi kan drøfte.

Tidsplan:

Starte med innsamling av informasjon, kontakt av endelige bedrift i januar. Forsøke å starte skriving i Februar. Fortsette å utvikle og bearbeide oppgaven fram til levering. Starte tidlig for at vi skal ha plass for de to andre fagene vi har neste semester.

Studentnummer (1):

151502

Studentnavn (1):

Sadaf Habibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Tommy Taknæs, Per Engelseth

Arbeidstittel på oppgaven:

Bullwhip-effekten i Supply Chain og i konkurrerende markedet.

Sammendrag:

Et av problemene som er undersøkt og møtt av en SCM, er bullwhip-effekten. Denne effekten er variasjonen eller manglende evne til å justere etterspørsel etter tilbud. Med andre ord, bullwhip-effekten er resultatet av en forventning om etterspørsel eller tilbud som ikke blir realiser, av flere grunner, er det manglende evne til å forutsi kundenes etterspørsel, og som sprer seg gjennom alle selskaper i kjeden og påvirker lager nivåer, ordrestørrelser og produktivitet. Det finnes mange undersøkelser på dette området, den eldste fra midten av forrige århundre. Forrester (1958, 1961) oppdaget forsterkninger i etterspørselen forårsaket av manglede synlighet, forvrengt informasjon og justeringer i lagernivåer, og var forløperen for studier av det som ble kjent som piskeffekten. Identifisering av pisk effekten er en betydelig fremgang i vår forståelse av forsyningskjedestyring. Forbrukeretterspørsel er sjelden stabil, derfor må bedriften spå etterspørsel om å bevisst bestemme lagernivåer og andre ressurser. I følge Jaipuria & Mahapatra (2014), er de mest utfordrende og viktige spørsmålene som må løses innen forsyningskjedefeltet å finne de underliggende faktorene som fører til bullwhip-effekten, og måter å redusere bullwhip-effekten. Hensikten med denne litteraturstudier er å bidra til å skape relevant og nyttig litteratur for forsyningkjedemedlemmer, aktive i konkurrerende markeder, og deres forsyningskjeder for å gi mer innsikt i fenomenet bullwhip-effekt. Forsknings spørsmålet i denne litteraturgjennomgangen er: hvordan kan spesifikke faktorer i konkurrerende markeder føre til bullwhip-effekten i forsyningskjeden?

Følgende forskningsspørsmål er avdeler for å svare på problemstillingen og det sentrale spørsmålet. Etter å ha svart på forsknings spørsmålene, kan det gis svar på problemstillingen.

 

 

Problemstilling:

Formålet med denne oppgaven er å fremheve viktigheten av datadeling i forsyningskjeder som en strategi, for å redusere bullwhip-effekten. Den vises hva denne effekten er, dens årsaker, måtene den presenterer seg selv og virkemidlene for å bekjempe den. Fordelt kapitler som introduseres av emnet og definisjon og årsakene som fører.

Data og metode:

Basert på et litteratur søk, blir løsningen presentert, strategisk justering og datadeling, sekundære data og hypotetisk scenarioer der komponentene i en forsyningskjede prøver å samkjøre tilbudet med etterspørselen. Metoden er basert på literatur forskning som kritiserer og syntetiserer representativ litteratur om et emne på en integrert måte.

 

Tidsplan:

Det skjer individuelt og vil startes fra 15.01.2020 frem til innleveringsfristen.

Studentnummer (1):

151502

Studentnavn (1):

Sadaf Habibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Tommy Taknæs, Per Engelseth

Arbeidstittel på oppgaven:

Bullwhip-effekten I Supply Chain og i konkurrerende markedet.

Sammendrag:

Et av problemene som er undersøkt og møtt av en SCM, er bullwhip-effekten. Denne effekten er variasjonen eller manglende evne til å justere etterspørsel etter tilbud. Med andre ord, bullwhip-effekten er resultatet av en forventning om etterspørsel eller tilbud som ikke blir realiser, av flere grunner, er det manglende evne til å forutsi kundenes etterspørsel, og som sprer seg gjennom alle selskaper i kjeden og påvirker lager nivåer, ordrestørrelser og produktivitet. Det finnes mange undersøkelser på dette området, den eldste fra midten av forrige århundre. Forrester (1958, 1961) oppdaget forsterkninger i etterspørselen forårsaket av manglede synlighet, forvrengt informasjon og justeringer i lagernivåer, og var forløperen for studier av det som ble kjent som piskeffekten. Identifisering av pisk effekten er en betydelig fremgang i vår forståelse av forsyningskjedestyring. Forbrukeretterspørsel er sjelden stabil, derfor må bedriften spå etterspørsel om å bevisst bestemme lagernivåer og andre ressurser. I følge Jaipuria & Mahapatra (2014), er de mest utfordrende og viktige spørsmålene som må løses innen forsyningskjedefeltet å finne de underliggende faktorene som fører til bullwhip-effekten, og måter å redusere bullwhip-effekten. Hensikten med denne litteraturstudier er å bidra til å skape relevant og nyttig litteratur for forsyningkjedemedlemmer, aktive i konkurrerende markeder, og deres forsyningskjeder for å gi mer innsikt i fenomenet bullwhip-effekt. Forsknings spørsmålet i denne litteraturgjennomgangen er: hvordan kan spesifikke faktorer i konkurrerende markeder føre til bullwhip-effekten i forsyningskjeden?

Følgende forskningsspørsmål er avdeler for å svare på problemstillingen og det sentrale spørsmålet. Etter å ha svart på forsknings spørsmålene, kan det gis svar på problemstillingen.

 

 

Problemstilling:

Formålet med denne oppgaven er å fremheve viktigheten av datadeling i forsyningskjeder som en strategi, for å redusere bullwhip-effekten. Den vises hva denne effekten er, dens årsaker, måtene den presenterer seg selv og virkemidlene for å bekjempe den. Fordelt kapitler som introduseres av emnet og definisjon og årsakene som fører.

Data og metode:

Basert på et litteratur søk, blir løsningen presentert, strategisk justering og datadeling, sekundære data og hypotetisk scenarioer der komponentene i en forsyningskjede prøver å samkjøre tilbudet med etterspørselen. Metoden er basert på literatur forskning som kritiserer og syntetiserer representativ litteratur om et emne på en integrert måte.

 

Tidsplan:

Det skjer individuelt og vil startes fra 15.01.2020 frem til innleveringsfristen.

Studentnummer (1):

171145

Studentnavn (1):

Oscar Kachunga

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Will ask about this

Arbeidstittel på oppgaven:

Transport infrastructure investment in developing countries to lower transportation costs leads to urbanisation.

Sammendrag:

 

Topic description:

 

This topic is all about finding how important is transport infrastructure is important when we talk about the growth and development of cities. By finding out the relationship between transport infrastructure and urbanization, I will be able to find out the economic effects of this type of infrastructure by making a distinction between direct and indirect effects, temporary and permanent effects that will occur when we consider the transportation influence to the urbanization of cities in the developing world.

 

 

Why urbanisation and transport investment?

 

Economic activity agglomerates in cities because local external economies of scale in production, a plant is enhanced if other plants are located nearby. Transportation is vital key here to connect the plants.

Traditional CBA assumes that transport users benefits capture all the benefits of transport investments under perfectly competitive markets. But in practice, the presence of market failure legitimates the addition of wider economic impacts from transport projects to CBA (Venables, 2007; Graham and Dender, 2011).

 

 

The earlier research:

 

The MSA (1999:24) documents the following vision for public transport in South Africa “by 2020, urban customers will be able to participate fully in the various activities of city life by using public transport networks that provide as much city-wide coverage as possible and which is affordable, safe and secure”…

 

Problemstilling:

 

TOPIC:

 

HOW HAS TRANSPORT INFRASTRUCTURAL DEVELOPMENT HAS LOWERED TRANSPORT COSTS WHEREBY LEADING TO URBANISATION?

 

Data og metode:

 

The logistic problem to work with is to examine how the transport infrastructural investment can lower transport costs by promoting urbanization. The productivity effects of transport infrastructure are being increasingly considered by decision-makers and transport planners in their practice of the Cost-Benefit Analysis (CBA).

 

 

Methods to be used are going to

Tidsplan:

From today until January 4th, waiting for a go-ahead light.

5. January til 5-February, collection of data-

6th February till 6th April; writing of the project.

7th april- the day of submission: check, advice and so on.

 

 

 

 

 

 

Studentnummer (1):

170672

Studentnavn (1):

Espen Tjøtta

Studentnummer (2):

170665

Studentnavn (2):

Thor Christian Myhre

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Vet ikke

Arbeidstittel på oppgaven:

Frakt av plastavfall i sjø fra andre verdensdeler inn til Europa

Sammendrag:

Denne oppgaven omhandler et prøveprosjekt Subsea 7, i samarbeid med andre bedrifter, har hvor de skal frakte plastavfall fra sjø i Portugal og til Tyskland. Her ønskes det å se på mulighetene til å frakte plastavfall fra andre verdensdeler og inn til EU, som for eksempel Afrika. Dette er fordi disse landene mangler systemer for håndtering av plastavfall/avfall. Her forkommer det byråkratiske barrierer med tanke på import av avfall som kan inneholde mikroorganismer som ikke hører hjemme i havfloraen i Europa. Vår oppgave vil hovedsaklig være å se på skipsruter med ledig kapasitet på tilbaketur fra disse områdene til EU, ettersom det i all hovedsak skal brukes tomtransport til frakten av plast. VI skal også undersøke om dette i det hele tatt lar seg gjøre. Dette er et prosjekt som skal være en midlertidig løsning inntil landene klarer å håndtere avfallet selv.

Problemstilling:

Hvordan frakte plast og avfall fra andre verdensdeler til Europa ved hjelp av tomtransport?

Data og metode:

Data om tomme lasteskip som går inn til Europa, her skal Subsea 7 bidra med data fra deres pilotprosjekt, samt sette oss i kontakt med andre selskaper de samarbeider med.

 

Dette blir i all hovedsak en kvantitativ oppgave.

Tidsplan:

Januar: Datainnhenting og pressisering av problemstilling

Februar: sortering av data

Mars/april: skriving

Mai: ferdigstilling og levering

Studentnummer (1):

170780

Studentnavn (1):

Leonard Harkestad

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Jens Eric Eliassen (Evt. Ingrid Oline eller Per E)

Arbeidstittel på oppgaven:

Beklager forsinkelsen og uferdig planlegging, har vært veldig fram og angående å jobbe i gruppearbeid eller ikke.

Sammendrag:

Har ikke kommet så langt med dette, grunnlaget for det ligger i at jeg vurderte å delta som en gruppe, men nå tenker jeg mest på å ta det alene. Tillegg er det fram og tilbake med potensiell kontakter som jeg vurdere å utnytte.

 

 

Problemstilling:

Jeg har sterkt vurdert optimering (effektivisering) innenfor den marinenæringen, vedlikehold for oppdrett, råstoff, ta for organisasjoner som stiller sterkt i bransjen og deres metodikk, Unike transpoterings integrert med sløying metoder. Har helt ærlig ingen bestemte valg, kommer an på tilgjengelige referanser og hvor grensen går for om valget er relevant

Data og metode:

Data fra tideligere forskningsrapporter, samt samarbeid med intervju fra eksisterende bedrifter.

Kontakter jobbes med.

Tidsplan:

Jeg har ønsket å få en fot innenfor et av de marine næringene (Helst) hjemme i Bergen. Skal høre rundt så snart alt er vurdert og forarbeidet er fullført.

Studentnummer (1):

170790

Studentnavn (1):

June Farstad Solskjær

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Ingrid Oline Uthaug

Arbeidstittel på oppgaven:

Implikasjoner av sirkulær økonomi for bærekraften av marine operasjoner i norsk oppdrettsnæring

Sammendrag:

Oppgaven skal omhandle implikasjonen av sirkulær økonomi og bærekraftige marine operasjoner. Dette er med tanke på at havet har en sentral rolle når det gjelder ressursutnyttelse, miljø, og kunnskaps- og næringsutvikling i Norge. Verdiskaping og sysselsetting i havnæringene er sentralt for norsk økonomi og samfunn. Noe som er grunnen til at jeg vil basere denne oppgaven på akkurat dette.

 

Hensikten med oppgaven er å avdekke fordeler og ulemper med landbaserte- og vannbaserte merder. Samt hvordan sirkulære prinsipper kan bidra til å utvikle mer bærekraftige operasjoner innen den marine næring i Norge. Hvor jeg foreløpig har valgt å Salmon Evolution som informant til oppgaven. Salomon Evolution AS har nylig søkt om tillatelse til oppdrett av ørret, laks, regnbueørret, med en total produksjon på 13.300 tonn stående fisk. De har blant et godt rykte og fokuserer mye på bærekraft. De skal i tillegg bygge et nytt biokraftverk som skal håndtere rester av fiskemat, fisk og ekskrementer i fiskeanleggene for å bedre utnyttelsen av energiressursen.

Problemstilling:

«Hvordan sirkulære prinsipper kan bidra til utviklingen av bærekraftige marine operasjoner?»

 

Sirkulær økonomi anslått som en alternativ måte å gi mulighet for økonomiske og økologiske fordeler

Data og metode:

For å løse problemstillingen for denne bacheloroppgaven ønsker jeg å benytte kvalitativ forskningsmetode.

 

Jeg planlegger å samle inn data til bacheloroppgaven gjennom intervjuer, eksempelstudier og eksperters meninger på fagområdet. Hvor jeg allerede har kontaktet en ekspert som har god kunnskap om marine operasjoner i norsk oppdrettsnæring.

Studentnummer (1):

170781

Studentnavn (1):

Vidar Hoem Ovesen

Studentnummer (2):

150077

Studentnavn (2):

Erik Lossius Grødal

Studentnummer (3):

170795

Studentnavn (3):

John Anders Bonvik

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Per Schølberg

Arbeidstittel på oppgaven:

Industri 4.0 ved Pure Norwegian Seafood

Sammendrag:

Oppgaven skal omhandle produksjons- og logistikkeffektivisering ved Pure Norwegian Seafood.

 

Omsetningen til PNS går mot 500 millioner i 2019, 200 millioner mer enn året før. Har dette medført utfordringer ved produksjon og logistikk? Hva kan PNS gjøre for å møte ytterligere utfordringer hvis produksjon og omsetning øker?

 

Vi har kunnskap om bedriften etter tidligere innleveringer om bedriften, samt tilgang til personell, produksjon og logistikk da en av deltakerene jobber der.

Problemstilling:

Vi ønsker å se på muligheten for å effektivisere, utvide og modernisere deler, eller hele av produksjonen og logistikken ved fiskeslakteriet Pure Norwegian Seafood, slik at slakteriet og bedriften kan møte fremtidige krav, etterspørsel og innovasjon i den marine næringen.

Data og metode:

Kvalitativ tilnærming

Tidsplan:

1. februar 2020 - Ferdig med forstudie og innledning.

1. mars 2020 - Ferdig med undersøkelsesfase (datainnsamling, intervjuer)

1. april 2020 - Ferdig med skriving av oppgaven

1. mai 2020 - Ferdig med konklusjon etc.

 

Studentnummer (1):

170674

Studentnavn (1):

Ola Strugstad

Studentnummer (2):

170676

Studentnavn (2):

Joakim Narvesen Bråthen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Svein Bråthen

Arbeidstittel på oppgaven:

Effektivisering av logistikk og transport til og fra Svalbard, med verdiskapning i Longyearbyen.

Sammendrag:

Kartlegge forsendelser til og fra Svalbard med hovedfokus i Pole position Logistics sine oppdrag. Oppgaven skal omhandle transportproblemer rundt logistikkstrømmen til og fra Svalbard. Longyearbyen har i dag én skipsrute som styres av Bring med base i Trondheim. Aktørene på i Longyearbyen må bestille sine forsendelser av Bring i relativt små kvanta til dyre priser. Dette gjør at det i dag går mange dyre og halvfulle forsendelser til Longyearbyen, og vi vil sammen med Pole Position Logistics på Svalbard se om det kan finnes gode løsninger på å skape en bedre flyt i transporten. Vi vil se på forslaget om å få til et godt samarbeid mellom de forskjellige involverte aktørene på Svalbard, ved å gå sammen og skape en egen skipsrute med chartrede skip, hvor verdiskapningen skjer i Longyearbyen istedenfor Tromsø.

Dette er viktig for næringslivet i Longyearbyen fordi det er store kostnader å spare her.

Problemstilling:

Er det mulig for aktørene i Longyearbyen å innlede et samarbeid hvor de styrer logistikkstrømmen fra Longyearbyen ved å opprette en egen skipsrute der alle legger sine behov i en felles kurv og får levert dette til Longyearbyen via leid/chartret skip og fly?

Data og metode:

Vi skal få tilsendt data fra veileder Svein Bråthen angående Avinor, samt data fra samarbeidsbedriften Pole Position Logistics i Longyearbyen angående deres forsendelser.

Tidsplan:

Vi skal gjøre hele oppgaven i løpet av vårsemesteret 😊

Studentnummer (1):

161268

Studentnavn (1):

Even Spilling

Studentnummer (2):

170647

Studentnavn (2):

Ingvild Aase

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bård Inge Pettersen, Per Kristian Rekdal, & Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Lagerstyring av råvarer/materialer i produksjonsavdelingen for Astero AS

Sammendrag:

Astero ønsker å redusere kapitalbindingen på lageret sitt. Vi skal derfor se på hvordan Astero håndterer råvarer/materialer. Vi ønsker å se hvordan innkjøp foretas, og hva som kan bli gjort for å redusere lageret. Vi ønsker og å se hvordan lageret styres, og om det finnes forbedringspotensiale der.

En tidligere Astero ansatt har sett på mulige løsninger for forbedringer i den interne logistikken, men rakk ikke å gjøre forbedringer pga bytte av arbeidsgiver

Problemstilling:

Er det mulig å endre vilkårene i innkjøpene av råvarer/materialene for å redusere lagerkostnaden for Astero? Er det mulig å gjøre forbedringer i den interne logistikken på lageret for å redusere kapitalbindingen?

Data og metode:

Vi trenger å hente data om innkjøpene og data om lageret. Ser og for oss å intervjuet den tidligere Astero ansatte som har sett på den interne logistikken før. Intervjuer av nåværende arbeidere er og til vurdering.

Aktuell faglitteratur er innkjøp og ledelse, og lagerstyring. Per dags dato er vi

Tidsplan:

Vi ser for oss å prøve å følge foreslått tidsplan fra forelesning med Håvard Hjelle

Studentnummer (1):

170644

Studentnavn (1):

Karen Kvam

Studentnummer (2):

161330

Studentnavn (2):

Kine Tillung Fredriksen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Sergei Teryokhin, Harald Hjelle, Lisa Hansson

Arbeidstittel på oppgaven:

Fair Transport - Sertifiserings-merke for transportbransjen

Sammendrag:

 

Vi ser for oss å skrive en oppgave som omhandler et nytt sertifiseringsmerke innenfor transportsektoren som NLF nylig lanserte høst 2019. Vi vil se hva verdien av å ha et slikt merke er, hva det betyr for ulike bedrifter og kjøpere av transport-tjenester- og hvorfor vi trenger noe slikt sertifisering.

Derfor tenker vi å se nærmere på bakgrunnen og hovedtanken bak prosjektet- se til virkningen, hva som kan skje som følge av innføringen av sertifiseringen, kort og langsiktig perspektiv. Ser for oss en slags cost-benefit analyse

Problemstilling:

 

Hva er et Fair-Transport sertifisering egentlig verdt for transportkjøpere?

Kvalitetsstempel- små og store bedrifter. Kostnad-Nytte analyse ser ut fra hvilke kostnader det fører med seg for transportbedrifter og transportkjøpere og se nytte og verdiene som virkning av prosjektet.

Data og metode:

Kvantitativ metode hvor vi prøver å få samarbeid med NLF sine kvalifiserte bedrifter, for å hvilke kostnader prosjektet har for transportkjøpere.

 

Tidsplan:

 

Før jul
Ta konktakt igjen med NLF- mer informasjon samarbeidsbedrifter som kanskje kan være til hjelp for oss

Januar:

Begynnelse av Januar ta kontakt med veileder- utforme problemstillingen ordentlig og legge opp en spesifikk plan for litteratur- analyse og metode som vi bruker videre

Februar:

Oppsett av struktur av

Studentnummer (1):

170786

Studentnavn (1):

Sophie Linn Fossmark

Studentnummer (2):

170773

Studentnavn (2):

Andrea Lingaard

Studentnummer (3):

170776

Studentnavn (3):

Julie Brommeland Fluge

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bård Inge Pettersen og Per Kristian Rekdal

Arbeidstittel på oppgaven:

En optimeringsmodell for distribusjonen av fiskefôr ved MOWI Valsneset

Sammendrag:

Oppgaven vår skal omhandle temaet matematisk modellering som legger sin tyngde i faget «MAR300 Optimering i Marin sektor». Vi skal belyse dette temaet gjennom å se på distribusjonsplanleggingen ved MOWI sin fôrfabrikk på Valsneset. MOWI er verdens største oppdrettsselskap innen lakseproduksjon. I 2014 ferdigstilte de sin nye fôrfabrikk for å øke sin kontroll over verdikjeden. I dag står fabrikken for rundt 99 % av for levering til egne sjøanlegg. 

 

Den matematiske optimeringsmodellen vil beskrive en dynamisk ruteplanleggingsmodell over en gitt tidshorisont med mål om minimering av distribusjonskostnader. Dette innebærer dermed en variant av et såkalt «vehicle routing problem» med blant annet:

  • Hetrogen flåte – ulike skip
  • Muliprodukt av fôr
  • Multitrip
  • Lasting og lossing
  • Tidsvinduer

Til slutt vil vi diskutere ulike mulige løsningstrategier for modellen.

Problemstilling:

Vi ønsker å belyse dagens distribusjonsplanlegging av fiskefôr til MOWI sine sjøanlegg. Videre vil vi se på muligheter vedrørende innføring av en matematisk distribusjonsmodell for minimering av distribusjonskostnader.

 

  • Vehicle routing problem
  • Hvilke båter skal brukes når, med hvilke produkter til hvilke kunder.
  • Diskutere hvilke mulige algoritmer kunne blitt brukt.

Data og metode:

Vi ønsker å belyse problemstillingen vår gjennom en case studie. Vi vil tilegne oss informasjon og data gjennom intervju, rapporter, historiske data og forskningsartikler. Vi er i direkte kontakt med MOWI Valsneset og får faglig veiledning fra tidligere forelesere. 

 

  • Casestudie
  • Intervju
  • Datainnsamling (historiske leveranser)
  • Matematisk modellering

Tidsplan:

Vi har laget følgene skisse av tidsplan:

 

  • Jan – feb: Intervju og datainnsamling og analyse
  • Mar – apr: Modellering og diskusjon av løsningsmetodikk
  • Mai – jun: Ferdigstillelse

 

Vi kommer til å utarbeide og formulere oppgaven i løpet av hele semesteret.

Studentnummer (1):

180029

Studentnavn (1):

Damir Omér

Studentnummer (2):

180829

Studentnavn (2):

Bjørn Erik Langstein

Studentnummer (3):

170640

Studentnavn (3):

Runar Berg

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Sergei Teryokhin

Arbeidstittel på oppgaven:

Innkjøpet til Vard Accommodation. Hvordan kan de bedre ha kontroll på sine leverandører.

Sammendrag:

Vi skal skrive om Innkjøpet til Vard Accommodation. Her skal vi prøve å finne måter som de kan forbedre seg. Dette gjennom at vi skal se på leverandørene deres og prosedyrene deres. Vi har ikke rukket å fått sjekket så mye rundt dette. Da vi fant ut i dag at vi kunne skrive om dette.

Problemstilling:

Vi skal prøve å gi Vard Accommodation et måleverktøy for leverandørene deres, slik at de kan evaluere leverandørene.

Data og metode:

Vi skal få data fra bedriften, i tillegg skal vi se på lignendes caser som har blitt løst tidligere.

Tidsplan:

Januar - Finne teori og referanser.

Februar - Begynne å skrive om teorien rundt problemstillingen.

Mars - Finne løsninger for problemstillingen.

April - Diskutere forskjellige scenario

Mai - Ferdigstille og konkludere

 

Studentnummer (1):

170907

Studentnavn (1):

Sally Hussein

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

ingrid Uthaug og antoninne

Arbeidstittel på oppgaven:

Utfordringer for utvikling av forsyning system i to forskjellige kontekster mellom Irak og Norge

Sammendrag:

 

Jeg skal se og skrive om Samligning, utfordringer, utvikling av landsforsyning systemet, hva er kontekst, jeg skal samlinga mellom og skal se forskjellen på upstream som er den meste brukte metode innen petlog men jeg skal skrive om downstream suppler Chain er dette som er mer interessent for meg , hva er de ulike konkurranser, jeg skal forsøke olje markedet i to forskjellig land slik at jeg skal samlinga olje markedet i Norge og Irak.

Problemstilling:

 

Utvikling av Land forsyningssystemet.

Data og metode:

 

2 caser i Norge og Irak , data samles inn fra intervjuer , nett, finne et bedrift som driver samme prosjektet eller jeg reiser dit selv

Tidsplan:

 

Jeg kan begynne med innledning og problemstilling fra begynnelsen av januar.

Skal begynne å samle data elle begynner å bruke det i i oppgaven.

Studentnummer (1):

170929

Studentnavn (1):

Fatemeh Shabibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Per Engelseth, Tommy Bukholm, Ingrid Oline, Geir Arne, Erik Rolfsen

Arbeidstittel på oppgaven:

Klimaendring, FN klimapanel, Verdensøkonomi

Sammendrag:

Klimaendringene er vår tids største utfordringer og FNs bærekraftsmål er viktige å nå dersom vi skal begrense effektene av klimaendringene. fokuserer på effektiv ressursbruk skal gi grunnlag for å utvikle og drifte virksomheten blant annet i samsvar med økologiske prinsipper, for å bidra til bærekraftig økonomisk virksomhet.

Problemstilling:

kan klimaendring påvirke verdensøkonomi og hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?

Data og metode:

Jeg skal bruke mest inntegnet for å finne fakta men også spørre de som jeg velg for veiledning.

Tidsplan:

Ikke bestemt enda men skal begynne i jul for å finne mer fakta om problemstillingen, for å begynne med oppgaven etter juleferie.

Studentnummer (1):

070504

Studentnavn (1):

Henriette Hauvik

Studentnummer (2):

0

Studentnavn (2):

x

Studentnummer (3):

0

Studentnavn (3):

x

Studentnummer (4):

0

Studentnavn (4):

x

Forslag til veileder: 

Ingen forslag på dette tidspunktet

Arbeidstittel på oppgaven:

Forbud mot ventemerd i oppdrettsnæringen - hvilke implikasjoner vil dette ha for logistikk kjeden?

Sammendrag:

Pr i dag transporteres slakteklar,levende laks i brønnbåter fra oppdrettsmerdene til ventemerdene i påvente av slakting. Ventemerden gir mulighet for å fri kapasitet på brønnbåtene, da disse transporterer, fyller opp merdene og kan ta på seg nye oppdrag. Råvarene blir på denne måten lagret i levende form via trygg frakt. Ventemerdene skaper stor fleksibilitet for slakteriene, man får en god oversikt over råvarene og man kan produsere jevnt. Dersom ventemerdene blir forbudt, vil man måtte finne alternativer. Feks. kan brønnbåtene med råvarene ligge ved slakteriene og pumpe fisk inn direkte. Dette vil da binde opp brønnbåten over lengre tid hos lokaliteten. For å lette på dette kan man ha tanker på land eller bløgge direkte på kaikanten. Man må i såfall øke bløggekapasiteten på land for å frigi brønnbåtkapasitet. Jeg vil se på de ulike implikasjonen som vil oppstå dersom ventemerdene blir forbudt. Hvilke alternativer finnes, hvordan vil logistikk kjedene påvirkes av forbudet.

Problemstilling:

Er ulempene med ventemerd så store at de kan forsvare de økte kostnadene det innebærer å fjerne ventemerdene?

Data og metode:

I første omgang tenker jeg å snakke med oppdrettsselskaper som opererer med ventemerder. Og evt brønnbåt rederiene.

Tidsplan:

Tidsplanen er ikke helt spikret enda. Regner med å begynne å kontakte forskjellige oppdrettsselskaper, rederi i desember/januar allerede for å høre om man kan få en prat angående problemstillingen.

Studentnummer (1):

161316

Studentnavn (1):

Oddvar Raugstad

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Morten Svindland (som har en dialekt jeg faktisk forstår), ellers ønskelig en med ung og fremoverlent veileder, eller gammel og fremoverlent.

Arbeidstittel på oppgaven:

Offentlige anskaffelser

Sammendrag:

Offentlige anskaffelser - om regelverket fører til ugunstige innkjøpsavtaler.

 

Det er både litteratur, læreverk og tidligere oppgaver som omhandler offentlige anskaffelser. Jeg ønsker å dele opp i litteraturstudie samt tilføre ny informasjon, forskning, undersøkelser, konklusjon.

Problemstilling:

Offentlige anskaffelser - om regelverket fører til ugunstige innkjøpsavtaler.

Data og metode:

Studie av eksisterende litteratur og forskning, intervjuobjekter (politisk og faglig).

Tidsplan:

Bruke tid på strategisk posisjonering ovenfor potensielle intervjuobjekter og opplesing på eksisterende litteratur frem til 01.01.2020. Starte intervjuprosesser, samt referanser til eksisterende forskning tidlig 2020. Alt etter løp lagt med veileder.

Studentnummer (1):

171174

Studentnavn (1):

Ida Therese Hoset

Studentnummer (2):

170675

Studentnavn (2):

Kristian Bjørklund Nordeng

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

ingen forslag

Arbeidstittel på oppgaven:

Salg og eksport i havbruksnæringen: Transport fra merd til kunde

Sammendrag:

Vi har tenkt å se på prosessen vedrørende salg og eksport i havbruksnæringen, med et spesielt øye til transporten som foregår fra merd til kunde.

Dette har bakgrunn i at denne næringen har blitt og er en viktig næring i Norge, og siden fisk er ferskvare er tidsbruken meget kritisk. Derfor er det viktig at en innen salg og eksport kan stole på at varene blir levert til rett tid til kunde, at fisken blir hentet fra merd og til slakt hurtigst mulig og dermed ikke oppstår svinn som følge av at produktet er under transport for lenge.

 

Det er ifølge vårt søk på Google Scholar ikke mye tilgjengelig litteratur på dette spesifikke feltet, men det finnes litteratur som er mer generell, og dermed gjør det at dette temaet er mer interessant enn først antatt.

Problemstilling:

Foreløpige mulige problemstillinger:

1. Hvor kritisk er transporten mellom leddene i prosessen?

2. Hvor avhenig salg og eksport er av effektivitet i transportleddet?

3. Er transporten mellom leddene fra merd til kunde effektiv og tillitsverdig nok for effektivt salg og eksport?

Samtidig er det mulig å inkludere miljøaspektet

Data og metode:

Vi skal forsøke å hente inn data på tidsbruken i de forskjellige ledd av prosessen, foreta kvalitative undersøkelser med involverte i prosessen i form av intervju/samtale og benytte tilgjengelig faglitteratur både gjennom pensumlitteratur og artikler på nett.

Tidsplan:

Januar - Finne kilder, snakke med bedrift, samle data.

Februar - samle data, organisere data

Mars - Hente ut relevant data fra samlet data, skrive på oppgave

April - skrive på oppgave

Mai - Skrive på oppgave og levere

Evaluering og revurdering vil foregå kontinuerlig

Studentnummer (1):

161361

Studentnavn (1):

Gunnar Vullum Wesche

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim ( Tentativ)

Arbeidstittel på oppgaven:

Kan blockchain teknologien skape verdi for internasjonale forsyningskjeder?

Sammendrag:

Blockchain har de siste årene inntatt finansverden med storm. Blockchainfanatikere mener at logistikk har store muligheter til utvikling og økt transparenthet med bruk av denne teknologien. I min bachelor ønsker jeg å se på problemer og muligheter blockchain vil ha med implementasjon av teknologien i Logistikk. Jeg vil gå igjennom hvordan den kan påvirke internasjonale skipningsdokumenter (Country of Orgin, Letter of Credit, HS-koder, osv). Jeg vil også se på muligheten om enklere sporbarhet. Hvordan sluttkunde eller mellomledd enklere kan garrantere levering og oppfølging av produktet igjennom hele verdikjeden. Her er det muligheter for å enklere følge opp leveringstider for kundene, uten å måtte gå igjennom masse ledd og mellom leverandører for å finne ut dette.

Jeg vil også drøfte om nødvendigheten ved teknologien, og om hvor eventuelt krevende det vil være å implementere.

Problemstilling:

Kan blockchain teknologien skape verdi for internasjonale forsyningskjeder?

Hvilken nytte kan teknologien tilføre logistikknæringen?

Utfordringer ved implementasjon av teknologien.

 

Data og metode:

Jeg kommer til å bruke forskningsartikler på nett (Scholar, Google, Amazon Kindle) og tilgjengelig litteratur for å besvare oppgaven.

Jeg kommer til å bruke kvalitativ metode til å løse oppgaven.

Tidsplan:

Før jul: Få ferdigstilt problemstilling og oppgave struktur. Etablere samarbeidspartnere.

Jan-Feb: Finne og lese litteratur og forskningsartikler. Skrive innledning, metodikk, bakgrunn.

MAR- APR: Skrive teoridel, hovedel og konkusjon basert på funn.

MAI: Ferdigstille tekst og levere.

 

 

 

Studentnummer (1):

170034

Studentnavn (1):

David Fransson

Studentnummer (2):

170916

Studentnavn (2):

Maren Hetland

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Kostnadsforskjell ved "økt speed" kontra overtidsarbeid på Vestbase

Sammendrag:

 

Equinor har lokasjoner utenfor forsyningsbasen i Kristiansund.

I dag har Equinor to egne forsyningsskip.

Skipene kjører etter en fast rute. Men på grunn av eventuelle problemer på ruten, kan det skje at kontrollrommet i Kristiansund må ta avgjørelse om båten skal gå inn med «økt speed», eller gå med vanlig hastighet inn til basen. Dette for å motvirke at operasjoner ved skipet blir utført på overtid.

Alle vet at overtid er kortbart og at dette ikke er et ønske. Men er kostnaden virkelig så stor i forhold til hverandre?

Alle skip har forskjellige forbruk. Vi har forhørt oss med et skip, som melder at de har et snittforbruk på ca 450 liter drivstoff per time. Ved økt speed som da gjerne er to knop høyere (fra 10 knop marsjfart til 12 knop), så øker de forbruket med nærmere 80%.

Dette gir da et høyere forbruk på 80%, med kun 20% tids besparing.

Så hva er egentlig mest fordelaktig for Equinors miljø- og verdistrategi? Dette er en situasjon som mange baser sitter i.

Problemstilling:

 

Hva er mest gunstig helhetsbilde for Equinor i forhold til deras verdiskapning og miljøstrategi.

Be skipet gå med økt hastighet til kai for å gjøre baseoperasjoner. Eller skal de gå med vanlig hastighet og utføre operasjoner på eventuell overtid.

Data og metode:

 

Vi tenker vi skal samle inn data fra skipene med forbruk.

Samt data fra Vestbase gjeldende lasteprosesser og overtidskost.

Så ser vi for oss og lage en rapport med et Excel dokument med utregninger og diagrammer.

Tidsplan:

Vi skal levere innen tidsfristen for bacheloroppgaven, vårsemesteret 2020.

 

 

Vi har sendt denne oppgaven to ganger nå, men det er noe problem med "referanse"-boksen under.

- Zouri. Han har veiledet masterstudenter ved høyskolen i molde og er svært interessert i vår oppgave. han vil være vår sparringspartner videre.

Studentnummer (1):

170034

Studentnavn (1):

David Fransson

Studentnummer (2):

170916

Studentnavn (2):

Maren Hetland

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Kostnadsforskjell ved "økt speed" kontra overtidsarbeid på Vestbase

Sammendrag:

Equinor har lokasjoner utenfor forsyningsbasen i Kristiansund.

I dag har Equinor to egne forsyningsskip.

Skipene kjører etter en fast rute. Men på grunn av eventuelle problemer på ruten, kan det skje at kontrollrommet i Kristiansund må ta avgjørelse om båten skal gå inn med «økt speed», eller gå med vanlig hastighet inn til basen. Dette for å motvirke at operasjoner ved skipet blir utført på overtid.

Alle vet at overtid er kortbart og at dette ikke er et ønske. Men er kostnaden virkelig så stor i forhold til hverandre?

Alle skip har forskjellige forbruk. Vi har forhørt oss med et skip, som melder at de har et snittforbruk på ca 450 liter drivstoff per time. Ved økt speed som da gjerne er to knop høyere (fra 10 knop marsjfart til 12 knop), så øker de forbruket med nærmere 80%.

Dette gir da et høyere forbruk på 80%, med kun 20% tids besparing.

Så hva er egentlig mest fordelaktig for Equinors miljø- og verdistrategi? Dette er en situasjon som mange baser sitter i.

Problemstilling:

Hva er mest gunstig helhetsbilde for Equinor i forhold til deras verdiskapning og miljøstrategi.

Be skipet gå med økt hastighet til kai for å gjøre baseoperasjoner. Eller skal de gå med vanlig hastighet og utføre operasjoner på eventuell overtid.

Data og metode:

Vi tenker vi skal samle inn data fra skipene med forbruk.

Samt data fra Vestbase gjeldende lasteprosesser og overtidskost.

 

Så ser vi for oss og lage en rapport med et Excel dokument med utregninger og diagrammer.

Tidsplan:

Vi skal levere innen tidsfristen for bacheloroppgaven, vårsemesteret 2020.

Studentnummer (1):

170912

Studentnavn (1):

Bartosz Jerzy Zdunek

Studentnummer (2):

170932

Studentnavn (2):

Jaroslav Heggdal

Studentnummer (3):

170924

Studentnavn (3):

Jonas Lie Norem

Studentnummer (4):

170914

Studentnavn (4):

Mulue Brhane Gebreyohannes

Forslag til veileder: 

Forslag kan være: Geir Arne Svenning, (Terje Bach), Bård inge Pettersen, Arild Hoff.

Arbeidstittel på oppgaven:

Logstikkoptimalisering

Sammendrag:

Vi ønsker å få mer kunnskap om det kvalitative (som hovedfokus, og kvalitativt som tillegg) som innen logistikk og bruke den kunnskap vi har i en reel setting. Gjerne ha en oppgave som er knyttet til lageroptimalisering, bedre innkjøp, koordinering av arbeidsoppgaver

Gjerne få til en oppgave i en faktisk bedrift, men vi vet ikke hvordan vi skal gå frem eller hvilke bedrifter som kan være aktuelle. Eksempel på bedrifter som vi kanskje tenkte kunne være aktuelle er: FMC, Okea, Shell nyhamna, vestcon( lignende), aibel, ossnor?

Dette er viktig, fordi vi får brukt kunnskapen til noe som vi faktisk kunne ha kommet borti i arbeidslivet. Vi kan vise at logstikk gir et konkurransefortrinn hvis det blir gjort skikkelig, i stedet for at det blir gjort av personell som ikke har kunnskap på området.

Vi er meget åpne for å få tips og råd.

Problemstilling:

Utfordringer/ forbedringer innen: bestilling, kostnader, anskaffelser, kommunikasjon, prognoser, risiko i forsyningskjeden, modernisering/teknologi eller lignende.

Data og metode:

Data vil bli tall, hvorav dette er: tid, kostnader, begregninger, oppetid/nedetid, ol.

Hvis vi har en bedrift, vil vi da samle dataene via intervju, underdersøkelse?!, kontaktperson via mail/telefon/ samtale.

Vi ønsker gjerne en caseoppgave, hvor vi har en bedrift med en problemstilling.

Tidsplan:

Januar: etablere kontakt, innsamle informasjon og finne relevant teori fra pensumer. lage en disposisjon. (lage et gantt diargam for tidsplan)

Februar: ha formulert konkret problemstilling og startet godt på selve oppgaven.

Mars-April: gjennomføring/ ferdigstille selve oppgave, sammenheng ol.

Mai: Finpuss og refleksjon.

Planlegge veiledning i forkant (holde fokus)

 

Studentnummer (1):

141542

Studentnavn (1):

Veronika Hansen

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

per Schjølberg

Arbeidstittel på oppgaven:

prediktiv vedlikehold

Sammendrag:

Jeg ønsker å se på prediktiv vedlikehold, og den utviklingen mot industri 4.0 som skjer. Først vil jeg orientere meg om ulike teorier, deretter se på løsninger Lerøy har tatt i bruk i forbindelse med de nye foringssentralene deres. Det er interessant å finne ut hva en bedrift som Lerøy kan tjene på å ta i bruk nye teknologiske løsninger.

Problemstilling:

Er det lønnsomt for bedrifter å ta i bruk nye teknologiske løsninger som industri 4.0 bringer med seg.

Data og metode:

data fra sensorer, hvilke sensorer, økonomiske aspekt ved driftsentralene.

samler inn data fra Lerøy, som en caseoppgave.

 

Tidsplan:

først teori-januar

innsamling av data feb-mars

funn og skriving -april-mai

Studentnummer (1):

161207

Studentnavn (1):

Gunda Marie Sagstad Tolaas

Studentnummer (2):

176070

Studentnavn (2):

Ingrid Elisabeth Ynnesdal Eikemo

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimalisering av lager

Sammendrag:

Vi skal skrive en oppgave hvor vi vil fokusere på optimalisering av lager. Vi vil få data av bedriften vi skal samarbeide med. Dette for at de skal kunne gjøre forbedringer i lageret, men tanke på lagerstyring.

 

Vi har ikke fastslått hvilken bedrift vi skal samarbeide med enda, men er i kontakt med brødrene Midthaug, AS Balkongbygg, Molde jernvare og shipnor.

 

 

 

Problemstilling:

Logistikkproblem: Hva er det optimale lagernivået? slik at bedriften ikke får stockout og klarer å levere det kunden skal ha, til riktig tid.

Data og metode:

Vi skal innhente historiske data, og vi skal anvende oss av den kvantitative metoden.

Tidsplan:

Januar - Innhente data og tall fra bedriften, og begynne på oppgaven.Innhenting av kilder.

Februar - Skrive mer på oppgaven, tolke tallene videre.

Mars - Skrive Hoveddel. Ha god kontroll på oppgaven før påsken kommer i den første uken i april.

Mai skal det ferdigstilles

Studentnummer (1):

170680

Studentnavn (1):

Sverre Sandnes Gjervik

Studentnummer (2):

170442

Studentnavn (2):

Arve Hovlid

Studentnummer (3):

170668

Studentnavn (3):

Håvard Taklo

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimalisering av produksjonslinjen til Waterline AS

Sammendrag:

Vi skal se på produksjonen til Waterline AS og hjelpe dem å bli mer effektive og redusere sløsingen deres. Dette er viktig for å øke effektiviteten og senke kostnadene. Vi skal iløpet av oppgaven se på hvordan de gjør det nå og utifra det skal vi finne løsninger som kan være bedre egnet for denne bedriften.

Problemstilling:

Hvordan kan Waterline redusere sløsing og optimalisere produksjonslinjen?

Data og metode:

Dette blir ett case studie hvor vi vil intervjue de ansatte hos Waterline AS for å få de relevante dataene.

Tidsplan:

Vi begynner med ett møte hos bedriften rett over nyttår. Derfra vil vi fortsette og jobbe så mye som mulig og være ferdig til påsken 2020.

Studentnummer (1):

170651

Studentnavn (1):

Ole Henrik Sønsteby Gilbo

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Morten Svindland

Arbeidstittel på oppgaven:

Virkninger av kommersialisering av anbdusruter ved Leknes Lufthavn og Lofoten forøvrig.

Sammendrag:

Det er idag 44 flyplasser i Norge, som er driftet av Avinor. Mange av disse er trafikkert på grunnlag av anbudsruter, såkalte FOT-ruter. Disse rutene er subsidiert av staten, under transportdepartementet, og utlyses til de selskapene som kan delta. I dag er det kun Widerøe som kan tilby disse tjenestene. De fleste FOT-rutene befinner seg i Nord Norge. I Lofoten, er det ifølge Widerøe, Leknes, Svolvær og Røst som betjenes med anbudsruter. Rutene går i all hovedsak til Bodø.

Ifølge en rapport for anbudsopplegg i Nord Norge (Bråthen et al. 2017), anbefales det at Leknes-Bodø-ruten går over til kommersiell drift. Denne anbefalingen kommer på bakgrunn av lavt FOT-tilskudd, og generelt gode passasjertall. Man ser en stor samfunnsnytte. I den forbindelse, er det også planer om å forlenge rullebanen på Leknes. Planen er å kunne ha kapasitet til en B737 eller A320. Hvis dette blir en realitet, kan vi se en ny storflyplass i Lofoten. Foruten Røst, som betjenes av helikopter, vil flyplassen i Svolvær være svært utsatt. Med andre ord vil denne endringen i tilbudet på Leknes føre til at Svolvær blir stengt. Konsekvenser, som utvidet reisetid, høyere pris på billetter og lavere etterspørsel, er noen aspekter som kan være aktuelt å diskutere, samt andre transportmidler, som hurtigbåt.

Som nevnt, er det gjort tidligere forskning på dette feltet, blant annet av TØI. Her så man på et lignende case i Florø.

Det er viktig for flybransjen å ha levedyktige og bærekraftige ruter.

Problemstilling:

Transportøkonomisk grunnlag for kommersialisering av Leknes og de konsekvensene det har for tilbudet, pris og etterspørsel ved Svolvær/Helle, og eventuell risiko for nedleggelse.

Data og metode:

Jeg vil bruke data fra Luftfartsverket, Avinor, Widerøe og rapporter og diskusjoner fra TØI, under ledelse av Svein Bråthen med flere.

Samt transportøkonomisk teori om nytte og generaliserte kostnader.

 

Jeg vil bruke en hypotetisk deduktiv-metode, hvor jeg setter opp en hypotese, og finner en forutsigbar effekt.

Tidsplan:

Januar-Februar:

Innhenting og organisering av data. Befaring, intervju etc.

 

Mars-April:

Transportøkonomiske beregninger, grafer og tabeller. Begynne skriving og struktur på dokument.

 

April-Mai:

Skriving, sammensetning og struktur av dokument sammen med rådgiver.

 

Studentnummer (1):

170667

Studentnavn (1):

Helge F Instanes

Studentnummer (2):

170366

Studentnavn (2):

Christoffer Johansen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Yury Redutskiy

Arbeidstittel på oppgaven:

Playing the Hand You Are Dealt: Tackling Space Limitations in Production by Modelling a Solution for a Multi-Floor Facility Layout Problem with Dynamic Cellular Manufacturing

Sammendrag:

Laerdal Medical is an industry leader in Norway in researching, designing, producing medical equipment to help save lives. Their product portfolio consists of everything from a simple CPR-doll, i.e. Resusci Anne, to advanced simulation equipment to better educate and facilitate life saving care. Laerdal Medical also focuses on high impact – low cost care in developing countries, specifically child mortality and pregnancy related deaths.

 

Laerdal Medical has a production facility close to the heart of Stavanger city center. The building is old and not an optimal production facility. The production and storage are spread over four different stories, and the production flow is not effectively organized. Due to the nature of the building we hypothesize that there will be savings of considerable size by employing a multi-floor facility layout model.

 

Most models we have read about use the goal of cost minimization. This is often not the optimal solution from a business point of view, as you might end up not producing the products with the highest profit. Due to this problem we intend to modify existing models and instead use the goal of profit maximization, whilst taking into account all the different costs associated with these kinds of models.

 

We hope to find a solution where Laerdal Medical will be able to produce more cost efficiently while having a higher profit. The production flow will hopefully be better organized, where a product’s movement is also minimized. This to avoid a cluttered production process and allows Laerdal Medical to have a better overview.

Problemstilling:

Maximizing the profit from production, taking into account the costs of material movement in inter-cell, intra-cell and inter-floor handling, machine overhead, machine processing, and machine relocation within the production space in Laerdal Medical’s factory in Stavanger.

Data og metode:

The data will mostly come from Laerdal’s ERP system and will consist of forecasted demand, production times, current capacity usage, sales price, salary of workers, and similar. This will be a quantitative analysis.

Tidsplan:

Month 1 – literature review and exploring what data is needed

Month 2 – start data collection, clarify the theory, and write about Laerdal Medical

Month 3 – program the model and make needed adjustments

Month 4 – continue with programming and finish writing the theory and about Laerdal

Month 5 – conclude

Studentnummer (1):

170678

Studentnavn (1):

Konstanty Maciej Kwidzynski

Studentnummer (2):

170369

Studentnavn (2):

Aslak Olsbø

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff og Bård-Inge Pettersen

Arbeidstittel på oppgaven:

Lagerstyringsoptimalisering i samarbeid med SportOutlet AS

Sammendrag:

Vi skal samarbeide med SportOutlet. Oppgaven skal dreie seg om styringsmodeller med fokus på lagerstyring; lagerkostnader, bestillingskostnader, straffekostnader, med fokus på å minimalisere kostnader. Oppgaven skal inneholde beskrivelse av bedriften, teori, beskrivelse av data og modeller, utregninger, analyse, konklusjon (resultat). Vi tenker at oppgaven kan være konfidensiell. Hvis resultatet er tilfredsstillende kan bedriften bruke den for å minimalisere kostnader.

 

 

 

Problemstilling:

Hvordan kan bedriften minimalisere lagerkostnader?

Hvordan kan bedriften minimalisere bestillingskostnader?

 

Data og metode:

Med tanke på at oppgaven skal dreie seg om optimalisering, blir det nødvendig med å bruke forskjellige typer data og tall, derfor skal vi bruke kvantitativ metode.

Nødvendige data tilsendt fra bedriften, statistikk og analyse, generell informasjon fra nettsider, artikler og aviser.

Tidsplan:

Først skal vi utdype outline: Definere konkrete og spesifikke forskningsspørsmål, - Finne relevant teori/data, - Skrive teorikapittelet. Så kan vi begynne på den praktiske delen av oppgaven: - Samle inn og analysere data og modeller, - Starte på utregninger. Etter det kan vi analysere resultatet og konkludere.

Studentnummer (1):

170641

Studentnavn (1):

Christer Johanson

Studentnummer (2):

170638

Studentnavn (2):

René Melberg

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Arild Hoff (Første valget), Amund Olstad, Per-Kristian Rekdal, Yuri Reduskiy.

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimalisering av Tools sin trykkefunksjon, ved å se på sentralisering og plassering av funksjon.

Sammendrag:

I denne oppgaven skal vi se på lønnsomheten ved å sentralisere Tools trykkefuksjon, pr dags dato som foregår dette lokalt i deres butikker. Tools ønsker at vi skal se på lønnsomheten ved å sentralisere trykkefunksjonen til en eller flere avdelinger. Dette er fordi hvis en kunde bestiller en stor mengde logoer fordelt på mange plagg, så blir det veldig mye for Tools å trykke loger. En kunde ønsker gjerne alt fra 1-5 loger på et eller flere plagg og hos Tools i Molde finnes det for eksempel kun én trykkmaskin på et lite rom hvor det er en av de ansatte som sitter å trykker plaggene. Det er ikke alltid det er tid for de ansatte å trykke plaggene. Det er egentlig en 100% stilling å trykke plaggene, men det er ingen som vil ha jobben og lageret for klær som skal trykkes blir veldig fort fullt. Derfor tenker vi at det er relevant å se på lokalisering (plassering av funksjon), hvor vi vil trekke inn kostnader, ledetid, kundekrav, sortiment. Dette vil gi oss en optimaliseringsoppgave. Det kan være aktuelt å trekke inn fasalitetsdesign ved å se på layout med de samme faktorene. Muligheten for outsourcing kan også vurderes, men våre foreløpige tanker er at det er uaktuelt å outsource trykking av klær. Dette er fordi det kan føre til at leverandøren bestemmer seg for å gå rett “over hodet” på Tools og gi et rimeligere tilbud direkte til Tools sine kunder, som kan føre til tap av kunder.

Problemstilling:

I hvilken grad kan sentralisering gjøre Tools sin trykkeprosess mer effektiv?

Data og metode:

Data: Tools sine egne data som gjelder trykking av klær og salg av disse. Metode: Å se på Tools sine data og kanskje observere hvordan trykkingen foregår hos Tools, i tillegg til å eventuelt intervjue noen av Tools sine ansatte dersom vi har behov for dette.

Tidsplan:

Innen 31. desember: Ferdig med søknad til NSD og klargjøring av samtykkeskjema
Innen 31. januar: Ha klargjort relevant teori, konkretisere oppgavestrukturen med Tools

Innen 29. februar: Sortert ut mesteparten av relevant data, og startet analyse.

Innen 31. mars: Ferdig med å analysere data. Startet på konklusjon og finlesing.

Innen 30. april: Ferdigstilling og levering.

Studentnummer (1):

170365

Studentnavn (1):

Lars Skjerven Himle

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bjørn Jæger - (Har vært i kontakt med Bjørn)

Arbeidstittel på oppgaven:

Sikre rette reservedeler for utstyrets levetid i Equinor

Sammendrag:

Med å redusere ledetiden og ha de rette delene på lager til enhver tid er ekstremt viktig. Men samtidig ikke ha deler som ikke er kritisk eller nødvendig, siden lager er en kostnad. Med dette ungår du nedetid på anlegget som er en stor kostnad for installasjonen og reduserer eventuelt hastebestillinger. For å avgrense oppgaven kommer jeg til å ta utgangspunktet i Aaste Hansteen prosjektet hvordan det ble gjennomført der med tanke på å bygge opp reservedelslageret etter prosjektet for å se på hvilke læring Equinor kan ta av dette til fremtidige prosjekter for å effektivisere prosessen.
Noen av de største utfordringene vi står ovenfor er at ikke leverandørene ønsker å gi oss den opplysningen vi har i kravene for å kunne ta de rette valgene. De ønsker å sikre seg etter markedet med å ikke oppgi hvor de har anskaffet delene.

Måten hvordan denne informasjonen bli innhentet på er utdaterte Excel maler som henger igjen fra tidenes morgen.

Problemstilling:

Hvordan sikre reservedeler for utstyrets levetid etter en prosjektgjennomføring i Equinor?

Data og metode:

Equinor krav/styrende dokumentajon, intern Equinor nettside, Equinor sitt ERP system (SAP), nyhetsartikler, pensumlitteratur.

Jeg ser for meg å skrive en empirisk oppgave.

Tidsplan:

Januar: Sikre god struktur på oppgavens oppbygning

Februar: Innhente data og start skriving
Mars: Innhente data og start skriving

April: Innhente data og start skriving

Mai: Utkast for gjennomlesing og siste finish før levering.

Studentnummer (1):

170656

Studentnavn (1):

Mats Mørch

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Lars Magnus Hvattum

Arbeidstittel på oppgaven:

Optimizing for price and quality: how data can solve one of the big issues in modern football

Sammendrag:

Hele verden har brukt data for å ta bedre beslutninger i de siste tiårene, men som Moneyball illustrerte Baseball så er det en idrett full av "dinosaurer".
I dag finnes det mange selskaper som finner gode datter om fotball, men som alltid er det vanskelige å bruke disse dataene på en nyttig måte som skaper verdi for aktørene.
Jeg skal prøve å lage en regresjonsanalyse av viktige statistiske parametere for en keeper, og se på om det er noen korrelasjon mellom gode statistikker og en overgang til en høyere rangert ELO klubb.

 

Problemstilling:

Finnes det en korrelasjon mellom spillere med gode statistiske parametere og om de får en overgang til en høyere rangert ELO klubb?

Data og metode:

Jeg har fått tilgang til Statsbomb, en ledende leverandør av data for toppklubber for å kartlegge spillernes statistiske parametre. For å finne objektene som skal undersøkes bruker jeg Lars Magnus sin database over spillere. ELO rating finnes på internett.

Tidsplan:

Slutten av januar: ferdig med litteratur søk

Slutten av februar: ferdig med innhenting av data

Slutten av mars: ferdig med oppsett av regresjonsanalyse

Slutten av april: ferdig med konklusjoner

Slutten av mai: ferdig med skrivingen, formateringen og gjennomgang eksterne "gjennomleser".

© Molde University College - Specialized University in Logistics, Norway 

bottom of page