SCM600 Bacheloroppgave

Studentnummer (1):

151502

Studentnavn (1):

Sadaf Habibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Tommy Taknæs, Per Engelseth

Arbeidstittel på oppgaven:

Bullwhip-effekten i Supply Chain og i konkurrerende markedet.

Sammendrag:

Et av problemene som er undersøkt og møtt av en SCM, er bullwhip-effekten. Denne effekten er variasjonen eller manglende evne til å justere etterspørsel etter tilbud. Med andre ord, bullwhip-effekten er resultatet av en forventning om etterspørsel eller tilbud som ikke blir realiser, av flere grunner, er det manglende evne til å forutsi kundenes etterspørsel, og som sprer seg gjennom alle selskaper i kjeden og påvirker lager nivåer, ordrestørrelser og produktivitet. Det finnes mange undersøkelser på dette området, den eldste fra midten av forrige århundre. Forrester (1958, 1961) oppdaget forsterkninger i etterspørselen forårsaket av manglede synlighet, forvrengt informasjon og justeringer i lagernivåer, og var forløperen for studier av det som ble kjent som piskeffekten. Identifisering av pisk effekten er en betydelig fremgang i vår forståelse av forsyningskjedestyring. Forbrukeretterspørsel er sjelden stabil, derfor må bedriften spå etterspørsel om å bevisst bestemme lagernivåer og andre ressurser. I følge Jaipuria & Mahapatra (2014), er de mest utfordrende og viktige spørsmålene som må løses innen forsyningskjedefeltet å finne de underliggende faktorene som fører til bullwhip-effekten, og måter å redusere bullwhip-effekten. Hensikten med denne litteraturstudier er å bidra til å skape relevant og nyttig litteratur for forsyningkjedemedlemmer, aktive i konkurrerende markeder, og deres forsyningskjeder for å gi mer innsikt i fenomenet bullwhip-effekt. Forsknings spørsmålet i denne litteraturgjennomgangen er: hvordan kan spesifikke faktorer i konkurrerende markeder føre til bullwhip-effekten i forsyningskjeden?

Følgende forskningsspørsmål er avdeler for å svare på problemstillingen og det sentrale spørsmålet. Etter å ha svart på forsknings spørsmålene, kan det gis svar på problemstillingen.

 

 

Problemstilling:

Formålet med denne oppgaven er å fremheve viktigheten av datadeling i forsyningskjeder som en strategi, for å redusere bullwhip-effekten. Den vises hva denne effekten er, dens årsaker, måtene den presenterer seg selv og virkemidlene for å bekjempe den. Fordelt kapitler som introduseres av emnet og definisjon og årsakene som fører.

Data og metode:

Basert på et litteratur søk, blir løsningen presentert, strategisk justering og datadeling, sekundære data og hypotetisk scenarioer der komponentene i en forsyningskjede prøver å samkjøre tilbudet med etterspørselen. Metoden er basert på literatur forskning som kritiserer og syntetiserer representativ litteratur om et emne på en integrert måte.

 

Tidsplan:

Det skjer individuelt og vil startes fra 15.01.2020 frem til innleveringsfristen.

Referanser:

Bagchi, P. K., & Skjoett-Larsen, T. (2003). Integration of information technology and organizations in a supply chain. The International Journal of Logistics Management, 14(1), 89-108.

 

Chen, F., Drezner, Z., Ryan, J. K., & Simchi-Levi, D. (2000). Quantifying the bullwhip effect in a simple supply chain: The impact of forecasting, lead

Studentnummer (1):

151502

Studentnavn (1):

Sadaf Habibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Tommy Taknæs, Per Engelseth

Arbeidstittel på oppgaven:

Bullwhip-effekten I Supply Chain og i konkurrerende markedet.

Sammendrag:

Et av problemene som er undersøkt og møtt av en SCM, er bullwhip-effekten. Denne effekten er variasjonen eller manglende evne til å justere etterspørsel etter tilbud. Med andre ord, bullwhip-effekten er resultatet av en forventning om etterspørsel eller tilbud som ikke blir realiser, av flere grunner, er det manglende evne til å forutsi kundenes etterspørsel, og som sprer seg gjennom alle selskaper i kjeden og påvirker lager nivåer, ordrestørrelser og produktivitet. Det finnes mange undersøkelser på dette området, den eldste fra midten av forrige århundre. Forrester (1958, 1961) oppdaget forsterkninger i etterspørselen forårsaket av manglede synlighet, forvrengt informasjon og justeringer i lagernivåer, og var forløperen for studier av det som ble kjent som piskeffekten. Identifisering av pisk effekten er en betydelig fremgang i vår forståelse av forsyningskjedestyring. Forbrukeretterspørsel er sjelden stabil, derfor må bedriften spå etterspørsel om å bevisst bestemme lagernivåer og andre ressurser. I følge Jaipuria & Mahapatra (2014), er de mest utfordrende og viktige spørsmålene som må løses innen forsyningskjedefeltet å finne de underliggende faktorene som fører til bullwhip-effekten, og måter å redusere bullwhip-effekten. Hensikten med denne litteraturstudier er å bidra til å skape relevant og nyttig litteratur for forsyningkjedemedlemmer, aktive i konkurrerende markeder, og deres forsyningskjeder for å gi mer innsikt i fenomenet bullwhip-effekt. Forsknings spørsmålet i denne litteraturgjennomgangen er: hvordan kan spesifikke faktorer i konkurrerende markeder føre til bullwhip-effekten i forsyningskjeden?

Følgende forskningsspørsmål er avdeler for å svare på problemstillingen og det sentrale spørsmålet. Etter å ha svart på forsknings spørsmålene, kan det gis svar på problemstillingen.

 

 

Problemstilling:

Formålet med denne oppgaven er å fremheve viktigheten av datadeling i forsyningskjeder som en strategi, for å redusere bullwhip-effekten. Den vises hva denne effekten er, dens årsaker, måtene den presenterer seg selv og virkemidlene for å bekjempe den. Fordelt kapitler som introduseres av emnet og definisjon og årsakene som fører.

Data og metode:

Basert på et litteratur søk, blir løsningen presentert, strategisk justering og datadeling, sekundære data og hypotetisk scenarioer der komponentene i en forsyningskjede prøver å samkjøre tilbudet med etterspørselen. Metoden er basert på literatur forskning som kritiserer og syntetiserer representativ litteratur om et emne på en integrert måte.

 

Tidsplan:

Det skjer individuelt og vil startes fra 15.01.2020 frem til innleveringsfristen.

Referanser:

Bagchi, P. K., & Skjoett-Larsen, T. (2003). Integration of information technology and organizations in a supply chain. The International Journal of Logistics Management, 14(1), 89-108.

 

Chen, F., Drezner, Z., Ryan, J. K., & Simchi-Levi, D. (2000). Quantifying the bullwhip effect in a simple supply chain: The impact of forecasting, lead

Studentnummer (1):

171145

Studentnavn (1):

Oscar Kachunga

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Will ask about this

Arbeidstittel på oppgaven:

Transport infrastructure investment in developing countries to lower transportation costs leads to urbanisation.

Sammendrag:

 

Topic description:

 

This topic is all about finding how important is transport infrastructure is important when we talk about the growth and development of cities. By finding out the relationship between transport infrastructure and urbanization, I will be able to find out the economic effects of this type of infrastructure by making a distinction between direct and indirect effects, temporary and permanent effects that will occur when we consider the transportation influence to the urbanization of cities in the developing world.

 

 

Why urbanisation and transport investment?

 

Economic activity agglomerates in cities because local external economies of scale in production, a plant is enhanced if other plants are located nearby. Transportation is vital key here to connect the plants.

Traditional CBA assumes that transport users benefits capture all the benefits of transport investments under perfectly competitive markets. But in practice, the presence of market failure legitimates the addition of wider economic impacts from transport projects to CBA (Venables, 2007; Graham and Dender, 2011).

 

 

The earlier research:

 

The MSA (1999:24) documents the following vision for public transport in South Africa “by 2020, urban customers will be able to participate fully in the various activities of city life by using public transport networks that provide as much city-wide coverage as possible and which is affordable, safe and secure”…

 

Problemstilling:

 

TOPIC:

 

HOW HAS TRANSPORT INFRASTRUCTURAL DEVELOPMENT HAS LOWERED TRANSPORT COSTS WHEREBY LEADING TO URBANISATION?

 

Data og metode:

 

The logistic problem to work with is to examine how the transport infrastructural investment can lower transport costs by promoting urbanization. The productivity effects of transport infrastructure are being increasingly considered by decision-makers and transport planners in their practice of the Cost-Benefit Analysis (CBA).

 

 

Methods to be used are going to

Tidsplan:

From today until January 4th, waiting for a go-ahead light.

5. January til 5-February, collection of data-

6th February till 6th April; writing of the project.

7th april- the day of submission: check, advice and so on.

 

 

 

 

 

 

Referanser:

 

References:

Oosterhaven, Jan, and Thijs Knaap. "Spatial economic impacts of transport infrastructure investments." Transport projects,

Studentnummer (1):

170672

Studentnavn (1):

Espen Tjøtta

Studentnummer (2):

170665

Studentnavn (2):

Thor Christian Myhre

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Vet ikke

Arbeidstittel på oppgaven:

Frakt av plastavfall i sjø fra andre verdensdeler inn til Europa

Sammendrag:

Denne oppgaven omhandler et prøveprosjekt Subsea 7, i samarbeid med andre bedrifter, har hvor de skal frakte plastavfall fra sjø i Portugal og til Tyskland. Her ønskes det å se på mulighetene til å frakte plastavfall fra andre verdensdeler og inn til EU, som for eksempel Afrika. Dette er fordi disse landene mangler systemer for håndtering av plastavfall/avfall. Her forkommer det byråkratiske barrierer med tanke på import av avfall som kan inneholde mikroorganismer som ikke hører hjemme i havfloraen i Europa. Vår oppgave vil hovedsaklig være å se på skipsruter med ledig kapasitet på tilbaketur fra disse områdene til EU, ettersom det i all hovedsak skal brukes tomtransport til frakten av plast. VI skal også undersøke om dette i det hele tatt lar seg gjøre. Dette er et prosjekt som skal være en midlertidig løsning inntil landene klarer å håndtere avfallet selv.

Problemstilling:

Hvordan frakte plast og avfall fra andre verdensdeler til Europa ved hjelp av tomtransport?

Data og metode:

Data om tomme lasteskip som går inn til Europa, her skal Subsea 7 bidra med data fra deres pilotprosjekt, samt sette oss i kontakt med andre selskaper de samarbeider med.

 

Dette blir i all hovedsak en kvantitativ oppgave.

Tidsplan:

Januar: Datainnhenting og pressisering av problemstilling

Februar: sortering av data

Mars/april: skriving

Mai: ferdigstilling og levering

Referanser:

 

Studentnummer (1):

170780

Studentnavn (1):

Leonard Harkestad

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Jens Eric Eliassen (Evt. Ingrid Oline eller Per E)

Arbeidstittel på oppgaven:

Beklager forsinkelsen og uferdig planlegging, har vært veldig fram og angående å jobbe i gruppearbeid eller ikke.

Sammendrag:

Har ikke kommet så langt med dette, grunnlaget for det ligger i at jeg vurderte å delta som en gruppe, men nå tenker jeg mest på å ta det alene. Tillegg er det fram og tilbake med potensiell kontakter som jeg vurdere å utnytte.

 

 

Problemstilling:

Jeg har sterkt vurdert optimering (effektivisering) innenfor den marinenæringen, vedlikehold for oppdrett, råstoff, ta for organisasjoner som stiller sterkt i bransjen og deres metodikk, Unike transpoterings integrert med sløying metoder. Har helt ærlig ingen bestemte valg, kommer an på tilgjengelige referanser og hvor grensen går for om valget er relevant

Data og metode:

Data fra tideligere forskningsrapporter, samt samarbeid med intervju fra eksisterende bedrifter.

Kontakter jobbes med.

Tidsplan:

Jeg har ønsket å få en fot innenfor et av de marine næringene (Helst) hjemme i Bergen. Skal høre rundt så snart alt er vurdert og forarbeidet er fullført.

Referanser:

Tideliere bacheloroppgaver

Snakket med medstudenter

 

Men håper å få snakket med en kvalifisert lærer i nærmeste framtid, om mulig?

 

https://biopen.bi.no/bi-xmlui/bitstream/handle/11250/94135/fr2002-09.pdf?sequence=1

 

https://www.norskindustri.no/contentassets/d76f54a11a234794bd3bd0f3e88136d6/ringvirkningsanalyse-for-teknologi--og-

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170790

Studentnavn (1):

June Farstad Solskjær

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Ingrid Oline Uthaug

Arbeidstittel på oppgaven:

Implikasjoner av sirkulær økonomi for bærekraften av marine operasjoner i norsk oppdrettsnæring

Sammendrag:

Oppgaven skal omhandle implikasjonen av sirkulær økonomi og bærekraftige marine operasjoner. Dette er med tanke på at havet har en sentral rolle når det gjelder ressursutnyttelse, miljø, og kunnskaps- og næringsutvikling i Norge. Verdiskaping og sysselsetting i havnæringene er sentralt for norsk økonomi og samfunn. Noe som er grunnen til at jeg vil basere denne oppgaven på akkurat dette.

 

Hensikten med oppgaven er å avdekke fordeler og ulemper med landbaserte- og vannbaserte merder. Samt hvordan sirkulære prinsipper kan bidra til å utvikle mer bærekraftige operasjoner innen den marine næring i Norge. Hvor jeg foreløpig har valgt å Salmon Evolution som informant til oppgaven. Salomon Evolution AS har nylig søkt om tillatelse til oppdrett av ørret, laks, regnbueørret, med en total produksjon på 13.300 tonn stående fisk. De har blant et godt rykte og fokuserer mye på bærekraft. De skal i tillegg bygge et nytt biokraftverk som skal håndtere rester av fiskemat, fisk og ekskrementer i fiskeanleggene for å bedre utnyttelsen av energiressursen.

Problemstilling:

«Hvordan sirkulære prinsipper kan bidra til utviklingen av bærekraftige marine operasjoner?»

 

Sirkulær økonomi anslått som en alternativ måte å gi mulighet for økonomiske og økologiske fordeler

Data og metode:

For å løse problemstillingen for denne bacheloroppgaven ønsker jeg å benytte kvalitativ forskningsmetode.

 

Jeg planlegger å samle inn data til bacheloroppgaven gjennom intervjuer, eksempelstudier og eksperters meninger på fagområdet. Hvor jeg allerede har kontaktet en ekspert som har god kunnskap om marine operasjoner i norsk oppdrettsnæring.

Referanser:

 

file:///C:/Users/June/AppData/Local/Packages/microsoft.windowscommunicationsapps_8wekyb3d8bbwe/LocalState/Files/S0/278/Attachments/Operational-principles-of-circular-economy-for-sustaina_2019_Journal-of-Clea[698].pdf

 

file:///C:/Users/June/AppData/Local/Packages/microsoft.windowscommunicationsapps_8wekyb3d8bbwe/LocalState/Files/S0/278/Attachments/An-Analysis-on-Sustainable-Supply-Chain-for-Circular_2019_Procedia-Manufactu[699].pdf

 

file:///C:/Users/June/AppData/Local/Packages/microsoft.windowscommunicationsapps_8wekyb3d8bbwe/LocalState/Files/S0/278/Attachments/Implications-of-developing-a-tool-for-sustainability-screening_2019_Procedia[700].pdf

 

file:///C:/Users/June/AppData/Local/Packages/microsoft.windowscommunicationsapps_8wekyb3d8bbwe/LocalState/Files/S0/278/Attachments/Sustainability-and-the-circular-economy--A-theoretical-appro_2019_Resources-[697].pdf

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170781

Studentnavn (1):

Vidar Hoem Ovesen

Studentnummer (2):

150077

Studentnavn (2):

Erik Lossius Grødal

Studentnummer (3):

170795

Studentnavn (3):

John Anders Bonvik

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Per Schølberg

Arbeidstittel på oppgaven:

Industri 4.0 ved Pure Norwegian Seafood

Sammendrag:

Oppgaven skal omhandle produksjons- og logistikkeffektivisering ved Pure Norwegian Seafood.

 

Omsetningen til PNS går mot 500 millioner i 2019, 200 millioner mer enn året før. Har dette medført utfordringer ved produksjon og logistikk? Hva kan PNS gjøre for å møte ytterligere utfordringer hvis produksjon og omsetning øker?

 

Vi har kunnskap om bedriften etter tidligere innleveringer om bedriften, samt tilgang til personell, produksjon og logistikk da en av deltakerene jobber der.

Problemstilling:

Vi ønsker å se på muligheten for å effektivisere, utvide og modernisere deler, eller hele av produksjonen og logistikken ved fiskeslakteriet Pure Norwegian Seafood, slik at slakteriet og bedriften kan møte fremtidige krav, etterspørsel og innovasjon i den marine næringen.

Data og metode:

Kvalitativ tilnærming

Tidsplan:

1. februar 2020 - Ferdig med forstudie og innledning.

1. mars 2020 - Ferdig med undersøkelsesfase (datainnsamling, intervjuer)

1. april 2020 - Ferdig med skriving av oppgaven

1. mai 2020 - Ferdig med konklusjon etc.

 

Referanser:

www.pns.no

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170674

Studentnavn (1):

Ola Strugstad

Studentnummer (2):

170676

Studentnavn (2):

Joakim Narvesen Bråthen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Svein Bråthen

Arbeidstittel på oppgaven:

Effektivisering av logistikk og transport til og fra Svalbard, med verdiskapning i Longyearbyen.

Sammendrag:

Kartlegge forsendelser til og fra Svalbard med hovedfokus i Pole position Logistics sine oppdrag. Oppgaven skal omhandle transportproblemer rundt logistikkstrømmen til og fra Svalbard. Longyearbyen har i dag én skipsrute som styres av Bring med base i Trondheim. Aktørene på i Longyearbyen må bestille sine forsendelser av Bring i relativt små kvanta til dyre priser. Dette gjør at det i dag går mange dyre og halvfulle forsendelser til Longyearbyen, og vi vil sammen med Pole Position Logistics på Svalbard se om det kan finnes gode løsninger på å skape en bedre flyt i transporten. Vi vil se på forslaget om å få til et godt samarbeid mellom de forskjellige involverte aktørene på Svalbard, ved å gå sammen og skape en egen skipsrute med chartrede skip, hvor verdiskapningen skjer i Longyearbyen istedenfor Tromsø.

Dette er viktig for næringslivet i Longyearbyen fordi det er store kostnader å spare her.

Problemstilling:

Er det mulig for aktørene i Longyearbyen å innlede et samarbeid hvor de styrer logistikkstrømmen fra Longyearbyen ved å opprette en egen skipsrute der alle legger sine behov i en felles kurv og får levert dette til Longyearbyen via leid/chartret skip og fly?

Data og metode:

Vi skal få tilsendt data fra veileder Svein Bråthen angående Avinor, samt data fra samarbeidsbedriften Pole Position Logistics i Longyearbyen angående deres forsendelser.

Tidsplan:

Vi skal gjøre hele oppgaven i løpet av vårsemesteret 😊

Referanser:

 

Studentnummer (1):

161268

Studentnavn (1):

Even Spilling

Studentnummer (2):

170647

Studentnavn (2):

Ingvild Aase

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bård Inge Pettersen, Per Kristian Rekdal, & Arild Hoff

Arbeidstittel på oppgaven:

Lagerstyring av råvarer/materialer i produksjonsavdelingen for Astero AS

Sammendrag:

Astero ønsker å redusere kapitalbindingen på lageret sitt. Vi skal derfor se på hvordan Astero håndterer råvarer/materialer. Vi ønsker å se hvordan innkjøp foretas, og hva som kan bli gjort for å redusere lageret. Vi ønsker og å se hvordan lageret styres, og om det finnes forbedringspotensiale der.

En tidligere Astero ansatt har sett på mulige løsninger for forbedringer i den interne logistikken, men rakk ikke å gjøre forbedringer pga bytte av arbeidsgiver

Problemstilling:

Er det mulig å endre vilkårene i innkjøpene av råvarer/materialene for å redusere lagerkostnaden for Astero? Er det mulig å gjøre forbedringer i den interne logistikken på lageret for å redusere kapitalbindingen?

Data og metode:

Vi trenger å hente data om innkjøpene og data om lageret. Ser og for oss å intervjuet den tidligere Astero ansatte som har sett på den interne logistikken før. Intervjuer av nåværende arbeidere er og til vurdering.

Aktuell faglitteratur er innkjøp og ledelse, og lagerstyring. Per dags dato er vi

Tidsplan:

Vi ser for oss å prøve å følge foreslått tidsplan fra forelesning med Håvard Hjelle

Referanser:

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170644

Studentnavn (1):

Karen Kvam

Studentnummer (2):

161330

Studentnavn (2):

Kine Tillung Fredriksen

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Sergei Teryokhin, Harald Hjelle, Lisa Hansson

Arbeidstittel på oppgaven:

Fair Transport - Sertifiserings-merke for transportbransjen

Sammendrag:

 

Vi ser for oss å skrive en oppgave som omhandler et nytt sertifiseringsmerke innenfor transportsektoren som NLF nylig lanserte høst 2019. Vi vil se hva verdien av å ha et slikt merke er, hva det betyr for ulike bedrifter og kjøpere av transport-tjenester- og hvorfor vi trenger noe slikt sertifisering.

Derfor tenker vi å se nærmere på bakgrunnen og hovedtanken bak prosjektet- se til virkningen, hva som kan skje som følge av innføringen av sertifiseringen, kort og langsiktig perspektiv. Ser for oss en slags cost-benefit analyse

Problemstilling:

 

Hva er et Fair-Transport sertifisering egentlig verdt for transportkjøpere?

Kvalitetsstempel- små og store bedrifter. Kostnad-Nytte analyse ser ut fra hvilke kostnader det fører med seg for transportbedrifter og transportkjøpere og se nytte og verdiene som virkning av prosjektet.

Data og metode:

Kvantitativ metode hvor vi prøver å få samarbeid med NLF sine kvalifiserte bedrifter, for å hvilke kostnader prosjektet har for transportkjøpere.

 

Tidsplan:

 

Før jul
Ta konktakt igjen med NLF- mer informasjon samarbeidsbedrifter som kanskje kan være til hjelp for oss

Januar:

Begynnelse av Januar ta kontakt med veileder- utforme problemstillingen ordentlig og legge opp en spesifikk plan for litteratur- analyse og metode som vi bruker videre

Februar:

Oppsett av struktur av

Referanser:

 

Referanse kontaktperson:

Eivind Karikoski Prosjektleder NLF- fair transport

 

Cost-Benefit Analysis for Transport Network Theory and Application:
https://www.ingentaconnect.com/content/lse/jtep/2004/00000038/00000002/art00005

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170786

Studentnavn (1):

Sophie Linn Fossmark

Studentnummer (2):

170773

Studentnavn (2):

Andrea Lingaard

Studentnummer (3):

170776

Studentnavn (3):

Julie Brommeland Fluge

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Bård Inge Pettersen og Per Kristian Rekdal

Arbeidstittel på oppgaven:

En optimeringsmodell for distribusjonen av fiskefôr ved MOWI Valsneset

Sammendrag:

Oppgaven vår skal omhandle temaet matematisk modellering som legger sin tyngde i faget «MAR300 Optimering i Marin sektor». Vi skal belyse dette temaet gjennom å se på distribusjonsplanleggingen ved MOWI sin fôrfabrikk på Valsneset. MOWI er verdens største oppdrettsselskap innen lakseproduksjon. I 2014 ferdigstilte de sin nye fôrfabrikk for å øke sin kontroll over verdikjeden. I dag står fabrikken for rundt 99 % av for levering til egne sjøanlegg. 

 

Den matematiske optimeringsmodellen vil beskrive en dynamisk ruteplanleggingsmodell over en gitt tidshorisont med mål om minimering av distribusjonskostnader. Dette innebærer dermed en variant av et såkalt «vehicle routing problem» med blant annet:

  • Hetrogen flåte – ulike skip
  • Muliprodukt av fôr
  • Multitrip
  • Lasting og lossing
  • Tidsvinduer

Til slutt vil vi diskutere ulike mulige løsningstrategier for modellen.

Problemstilling:

Vi ønsker å belyse dagens distribusjonsplanlegging av fiskefôr til MOWI sine sjøanlegg. Videre vil vi se på muligheter vedrørende innføring av en matematisk distribusjonsmodell for minimering av distribusjonskostnader.

 

  • Vehicle routing problem
  • Hvilke båter skal brukes når, med hvilke produkter til hvilke kunder.
  • Diskutere hvilke mulige algoritmer kunne blitt brukt.

Data og metode:

Vi ønsker å belyse problemstillingen vår gjennom en case studie. Vi vil tilegne oss informasjon og data gjennom intervju, rapporter, historiske data og forskningsartikler. Vi er i direkte kontakt med MOWI Valsneset og får faglig veiledning fra tidligere forelesere. 

 

  • Casestudie
  • Intervju
  • Datainnsamling (historiske leveranser)
  • Matematisk modellering

Tidsplan:

Vi har laget følgene skisse av tidsplan:

 

  • Jan – feb: Intervju og datainnsamling og analyse
  • Mar – apr: Modellering og diskusjon av løsningsmetodikk
  • Mai – jun: Ferdigstillelse

 

Vi kommer til å utarbeide og formulere oppgaven i løpet av hele semesteret.

Referanser:

  • EWOS rapport
  • MAR300 Optimering i Marin sektor
  • Ansatte ved MOWI
  • Veiledere

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

180029

Studentnavn (1):

Damir Omér

Studentnummer (2):

180829

Studentnavn (2):

Bjørn Erik Langstein

Studentnummer (3):

170640

Studentnavn (3):

Runar Berg

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Sergei Teryokhin

Arbeidstittel på oppgaven:

Innkjøpet til Vard Accommodation. Hvordan kan de bedre ha kontroll på sine leverandører.

Sammendrag:

Vi skal skrive om Innkjøpet til Vard Accommodation. Her skal vi prøve å finne måter som de kan forbedre seg. Dette gjennom at vi skal se på leverandørene deres og prosedyrene deres. Vi har ikke rukket å fått sjekket så mye rundt dette. Da vi fant ut i dag at vi kunne skrive om dette.

Problemstilling:

Vi skal prøve å gi Vard Accommodation et måleverktøy for leverandørene deres, slik at de kan evaluere leverandørene.

Data og metode:

Vi skal få data fra bedriften, i tillegg skal vi se på lignendes caser som har blitt løst tidligere.

Tidsplan:

Januar - Finne teori og referanser.

Februar - Begynne å skrive om teorien rundt problemstillingen.

Mars - Finne løsninger for problemstillingen.

April - Diskutere forskjellige scenario

Mai - Ferdigstille og konkludere

 

Referanser:

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

170907

Studentnavn (1):

Sally Hussein

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

ingrid Uthaug og antoninne

Arbeidstittel på oppgaven:

Utfordringer for utvikling av forsyning system i to forskjellige kontekster mellom Irak og Norge

Sammendrag:

 

Jeg skal se og skrive om Samligning, utfordringer, utvikling av landsforsyning systemet, hva er kontekst, jeg skal samlinga mellom og skal se forskjellen på upstream som er den meste brukte metode innen petlog men jeg skal skrive om downstream suppler Chain er dette som er mer interessent for meg , hva er de ulike konkurranser, jeg skal forsøke olje markedet i to forskjellig land slik at jeg skal samlinga olje markedet i Norge og Irak.

Problemstilling:

 

Utvikling av Land forsyningssystemet.

Data og metode:

 

2 caser i Norge og Irak , data samles inn fra intervjuer , nett, finne et bedrift som driver samme prosjektet eller jeg reiser dit selv

Tidsplan:

 

Jeg kan begynne med innledning og problemstilling fra begynnelsen av januar.

Skal begynne å samle data elle begynner å bruke det i i oppgaven.

Referanser:

 

Case studiet

Studentnummer (1):

170929

Studentnavn (1):

Fatemeh Shabibi

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Per Engelseth, Tommy Bukholm, Ingrid Oline, Geir Arne, Erik Rolfsen

Arbeidstittel på oppgaven:

Klimaendring, FN klimapanel, Verdensøkonomi

Sammendrag:

Klimaendringene er vår tids største utfordringer og FNs bærekraftsmål er viktige å nå dersom vi skal begrense effektene av klimaendringene. fokuserer på effektiv ressursbruk skal gi grunnlag for å utvikle og drifte virksomheten blant annet i samsvar med økologiske prinsipper, for å bidra til bærekraftig økonomisk virksomhet.

Problemstilling:

kan klimaendring påvirke verdensøkonomi og hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?

Data og metode:

Jeg skal bruke mest inntegnet for å finne fakta men også spørre de som jeg velg for veiledning.

Tidsplan:

Ikke bestemt enda men skal begynne i jul for å finne mer fakta om problemstillingen, for å begynne med oppgaven etter juleferie.

Referanser:

https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/

FN.no

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

070504

Studentnavn (1):

Henriette Hauvik

Studentnummer (2):

0

Studentnavn (2):

x

Studentnummer (3):

0

Studentnavn (3):

x

Studentnummer (4):

0

Studentnavn (4):

x

Forslag til veileder: 

Ingen forslag på dette tidspunktet

Arbeidstittel på oppgaven:

Forbud mot ventemerd i oppdrettsnæringen - hvilke implikasjoner vil dette ha for logistikk kjeden?

Sammendrag:

Pr i dag transporteres slakteklar,levende laks i brønnbåter fra oppdrettsmerdene til ventemerdene i påvente av slakting. Ventemerden gir mulighet for å fri kapasitet på brønnbåtene, da disse transporterer, fyller opp merdene og kan ta på seg nye oppdrag. Råvarene blir på denne måten lagret i levende form via trygg frakt. Ventemerdene skaper stor fleksibilitet for slakteriene, man får en god oversikt over råvarene og man kan produsere jevnt. Dersom ventemerdene blir forbudt, vil man måtte finne alternativer. Feks. kan brønnbåtene med råvarene ligge ved slakteriene og pumpe fisk inn direkte. Dette vil da binde opp brønnbåten over lengre tid hos lokaliteten. For å lette på dette kan man ha tanker på land eller bløgge direkte på kaikanten. Man må i såfall øke bløggekapasiteten på land for å frigi brønnbåtkapasitet. Jeg vil se på de ulike implikasjonen som vil oppstå dersom ventemerdene blir forbudt. Hvilke alternativer finnes, hvordan vil logistikk kjedene påvirkes av forbudet.

Problemstilling:

Er ulempene med ventemerd så store at de kan forsvare de økte kostnadene det innebærer å fjerne ventemerdene?

Data og metode:

I første omgang tenker jeg å snakke med oppdrettsselskaper som opererer med ventemerder. Og evt brønnbåt rederiene.

Tidsplan:

Tidsplanen er ikke helt spikret enda. Regner med å begynne å kontakte forskjellige oppdrettsselskaper, rederi i desember/januar allerede for å høre om man kan få en prat angående problemstillingen.

Referanser:

Jeg har over lengre tid fulgt debatten i næringen, angående utfasing av ventemerden. Denne har jeg både lest

Studentnummer (1):

161316

Studentnavn (1):

Oddvar Raugstad

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Morten Svindland (som har en dialekt jeg faktisk forstår), ellers ønskelig en med ung og fremoverlent veileder, eller gammel og fremoverlent.

Arbeidstittel på oppgaven:

Offentlige anskaffelser

Sammendrag:

Offentlige anskaffelser - om regelverket fører til ugunstige innkjøpsavtaler.

 

Det er både litteratur, læreverk og tidligere oppgaver som omhandler offentlige anskaffelser. Jeg ønsker å dele opp i litteraturstudie samt tilføre ny informasjon, forskning, undersøkelser, konklusjon.

Problemstilling:

Offentlige anskaffelser - om regelverket fører til ugunstige innkjøpsavtaler.

Data og metode:

Studie av eksisterende litteratur og forskning, intervjuobjekter (politisk og faglig).

Tidsplan:

Bruke tid på strategisk posisjonering ovenfor potensielle intervjuobjekter og opplesing på eksisterende litteratur frem til 01.01.2020. Starte intervjuprosesser, samt referanser til eksisterende forskning tidlig 2020. Alt etter løp lagt med veileder.

Referanser:

Ble en smule kort her ettersom jeg fikk beskjed om deadline

Studentnummer (1):

171174

Studentnavn (1):

Ida Therese Hoset

Studentnummer (2):

170675

Studentnavn (2):

Kristian Bjørklund Nordeng

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

ingen forslag

Arbeidstittel på oppgaven:

Salg og eksport i havbruksnæringen: Transport fra merd til kunde

Sammendrag:

Vi har tenkt å se på prosessen vedrørende salg og eksport i havbruksnæringen, med et spesielt øye til transporten som foregår fra merd til kunde.

Dette har bakgrunn i at denne næringen har blitt og er en viktig næring i Norge, og siden fisk er ferskvare er tidsbruken meget kritisk. Derfor er det viktig at en innen salg og eksport kan stole på at varene blir levert til rett tid til kunde, at fisken blir hentet fra merd og til slakt hurtigst mulig og dermed ikke oppstår svinn som følge av at produktet er under transport for lenge.

 

Det er ifølge vårt søk på Google Scholar ikke mye tilgjengelig litteratur på dette spesifikke feltet, men det finnes litteratur som er mer generell, og dermed gjør det at dette temaet er mer interessant enn først antatt.

Problemstilling:

Foreløpige mulige problemstillinger:

1. Hvor kritisk er transporten mellom leddene i prosessen?

2. Hvor avhenig salg og eksport er av effektivitet i transportleddet?

3. Er transporten mellom leddene fra merd til kunde effektiv og tillitsverdig nok for effektivt salg og eksport?

Samtidig er det mulig å inkludere miljøaspektet

Data og metode:

Vi skal forsøke å hente inn data på tidsbruken i de forskjellige ledd av prosessen, foreta kvalitative undersøkelser med involverte i prosessen i form av intervju/samtale og benytte tilgjengelig faglitteratur både gjennom pensumlitteratur og artikler på nett.

Tidsplan:

Januar - Finne kilder, snakke med bedrift, samle data.

Februar - samle data, organisere data

Mars - Hente ut relevant data fra samlet data, skrive på oppgave

April - skrive på oppgave

Mai - Skrive på oppgave og levere

Evaluering og revurdering vil foregå kontinuerlig

Referanser:

ikke med

 

undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined undefined

Studentnummer (1):

161361

Studentnavn (1):

Gunnar Vullum Wesche

Studentnummer (2):

Studentnavn (2):

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Berit Irene Helgheim ( Tentativ)

Arbeidstittel på oppgaven:

Kan blockchain teknologien skape verdi for internasjonale forsyningskjeder?

Sammendrag:

Blockchain har de siste årene inntatt finansverden med storm. Blockchainfanatikere mener at logistikk har store muligheter til utvikling og økt transparenthet med bruk av denne teknologien. I min bachelor ønsker jeg å se på problemer og muligheter blockchain vil ha med implementasjon av teknologien i Logistikk. Jeg vil gå igjennom hvordan den kan påvirke internasjonale skipningsdokumenter (Country of Orgin, Letter of Credit, HS-koder, osv). Jeg vil også se på muligheten om enklere sporbarhet. Hvordan sluttkunde eller mellomledd enklere kan garrantere levering og oppfølging av produktet igjennom hele verdikjeden. Her er det muligheter for å enklere følge opp leveringstider for kundene, uten å måtte gå igjennom masse ledd og mellom leverandører for å finne ut dette.

Jeg vil også drøfte om nødvendigheten ved teknologien, og om hvor eventuelt krevende det vil være å implementere.

Problemstilling:

Kan blockchain teknologien skape verdi for internasjonale forsyningskjeder?

Hvilken nytte kan teknologien tilføre logistikknæringen?

Utfordringer ved implementasjon av teknologien.

 

Data og metode:

Jeg kommer til å bruke forskningsartikler på nett (Scholar, Google, Amazon Kindle) og tilgjengelig litteratur for å besvare oppgaven.

Jeg kommer til å bruke kvalitativ metode til å løse oppgaven.

Tidsplan:

Før jul: Få ferdigstilt problemstilling og oppgave struktur. Etablere samarbeidspartnere.

Jan-Feb: Finne og lese litteratur og forskningsartikler. Skrive innledning, metodikk, bakgrunn.

MAR- APR: Skrive teoridel, hovedel og konkusjon basert på funn.

MAI: Ferdigstille tekst og levere.

 

 

 

Referanser:

Blockchain and the supply chain: Concepts, strategies and practial applications by Nick Vyas,

Studentnummer (1):

170034

Studentnavn (1):

David Fransson

Studentnummer (2):

170916

Studentnavn (2):

Maren Hetland

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Kostnadsforskjell ved "økt speed" kontra overtidsarbeid på Vestbase

Sammendrag:

 

Equinor har lokasjoner utenfor forsyningsbasen i Kristiansund.

I dag har Equinor to egne forsyningsskip.

Skipene kjører etter en fast rute. Men på grunn av eventuelle problemer på ruten, kan det skje at kontrollrommet i Kristiansund må ta avgjørelse om båten skal gå inn med «økt speed», eller gå med vanlig hastighet inn til basen. Dette for å motvirke at operasjoner ved skipet blir utført på overtid.

Alle vet at overtid er kortbart og at dette ikke er et ønske. Men er kostnaden virkelig så stor i forhold til hverandre?

Alle skip har forskjellige forbruk. Vi har forhørt oss med et skip, som melder at de har et snittforbruk på ca 450 liter drivstoff per time. Ved økt speed som da gjerne er to knop høyere (fra 10 knop marsjfart til 12 knop), så øker de forbruket med nærmere 80%.

Dette gir da et høyere forbruk på 80%, med kun 20% tids besparing.

Så hva er egentlig mest fordelaktig for Equinors miljø- og verdistrategi? Dette er en situasjon som mange baser sitter i.

Problemstilling:

 

Hva er mest gunstig helhetsbilde for Equinor i forhold til deras verdiskapning og miljøstrategi.

Be skipet gå med økt hastighet til kai for å gjøre baseoperasjoner. Eller skal de gå med vanlig hastighet og utføre operasjoner på eventuell overtid.

Data og metode:

 

Vi tenker vi skal samle inn data fra skipene med forbruk.

Samt data fra Vestbase gjeldende lasteprosesser og overtidskost.

Så ser vi for oss og lage en rapport med et Excel dokument med utregninger og diagrammer.

Tidsplan:

Vi skal levere innen tidsfristen for bacheloroppgaven, vårsemesteret 2020.

 

 

Vi har sendt denne oppgaven to ganger nå, men det er noe problem med "referanse"-boksen under.

- Zouri. Han har veiledet masterstudenter ved høyskolen i molde og er svært interessert i vår oppgave. han vil være vår sparringspartner videre.

Referanser:

 

Vi har per nå ikke noen referanseliste. Da problemstillingen kom frem av en diskusjon iblant oss ansatte ved operasjonsrommet.

Vi kontaktet skipet Troms Arcturus for å forhøre oss om deres forbruk til grunnlaget for problemstillingen.

Vi har diskutert oppgaven med Ahmed

Studentnummer (1):

170034

Studentnavn (1):

David Fransson

Studentnummer (2):

170916

Studentnavn (2):

Maren Hetland

Studentnummer (3):

Studentnavn (3):

Studentnummer (4):

Studentnavn (4):

Forslag til veileder: 

Geir Arne Svenning

Arbeidstittel på oppgaven:

Kostnadsforskjell ved "økt speed" kontra overtidsarbeid på Vestbase

Sammendrag:

Equinor har lokasjoner utenfor forsyningsbasen i Kristiansund.

I dag har Equinor to egne forsyningsskip.

Skipene kjører etter en fast rute. Men på grunn av eventuelle problemer på ruten, kan det skje at kontrollrommet i Kristiansund må ta avgjørelse om båten skal gå inn med «økt speed», eller gå med vanlig hastighet inn til basen. Dette for å motvirke at operasjoner ved skipet blir utført på overtid.

Alle vet at overtid er kortbart og at dette ikke er et ønske. Men er kostnaden virkelig så stor i forhold til hverandre?

Alle skip har forskjellige forbruk. Vi har forhørt oss med et skip, som melder at de har et snittforbruk på ca 450 liter drivstoff per time. Ved økt speed som da gjerne er to knop høyere (fra 10 knop marsjfart til 12 knop), så øker de forbruket med nærmere 80%.

Dette gir da et høyere forbruk på 80%, med kun 20% tids besparing.

Så hva er egentlig mest fordelaktig for Equinors miljø- og verdistrategi? Dette er en situasjon som mange baser sitter i.

Problemstilling:

Hva er mest gunstig helhetsbilde for Equinor i forhold til deras verdiskapning og miljøstrategi.

Be skipet gå med økt hastighet til kai for å gjøre baseoperasjoner. Eller skal de gå med vanlig hastighet og utføre operasjoner på eventuell overtid.

Data og metode:

Vi tenker vi skal samle inn data fra skipene med forbruk.

Samt data fra Vestbase gjeldende lasteprosesser og overtidskost.

 

Så ser vi for oss og lage en rapport med et Excel dokument med utregninger og diagrammer.

Tidsplan:

Vi skal levere innen tidsfristen for bacheloroppgaven, vårsemesteret 2020.

Referanser:

Vi har per nå ikke noen referanseliste. Da problemstillingen kom frem av en diskusjon iblant oss ansatte ved operasjonsrommet.

 

Vi kontaktet skipet Troms Arcturus for å forhøre oss om deres forbruk til grunnlaget for problemstillingen.

 

Vi har diskutert oppgaven med Ahmed

Studentnummer (1):

170912

Studentnavn (1):

Bartosz Jerzy Zdunek

Studentnummer (2):

170932

Studentnavn (2):

Jaroslav Heggdal

Studentnummer (3):

170924

Studentnavn (3):

Jonas Lie Norem

Studentnummer (4):

170914

Studentnavn (4):

Mulue Brhane Gebreyohannes

Forslag til veileder: 

Forslag kan være: Geir Arne Svenning, (Terje Bach), Bård inge Pettersen, Arild Hoff.

Arbeidstittel på oppgaven:

Logstikkoptimalisering

Sammendrag:

Vi ønsker å få mer kunnskap om det kvalitative (som hovedfokus, og kvalitativt som tillegg) som innen logistikk og bruke den kunnskap vi har i en reel setting. Gjerne ha en oppgave som er knyttet til lageroptimalisering, bedre innkjøp, koordinering av arbeidsoppgaver

Gjerne få til en oppgave i en faktisk bedrift, men vi vet ikke hvordan vi skal gå frem eller hvilke bedrifter som kan være aktuelle. Eksempel på bedrifter som vi kanskje tenkte kunne være aktuelle er: FMC, Okea, Shell nyhamna, vestcon( lignende), aibel, ossnor?

Dette er viktig, fordi vi får brukt kunnskapen til noe som vi faktisk kunne ha kommet borti i arbeidslivet. Vi kan vise at logstikk gir et konkurransefortrinn hvis det blir gjort skikkelig, i stedet for at det blir gjort av personell som ikke har kunnskap på området.

Vi er meget åpne for å få tips og råd.

Problemstilling:

Utfordringer/ forbedringer innen: bestilling, kostnader, anskaffelser, kommunikasjon, prognoser, risiko i forsyningskjeden, modernisering/teknologi eller lignende.

Data og metode:

Data vil bli tall, hvorav dette er: tid, kostnader, begregninger, oppetid/nedetid, ol.

Hvis vi har en bedrift, vil vi da samle dataene via intervju, underdersøkelse?!, kontaktperson via mail/telefon/ samtale.

Vi ønsker gjerne en caseoppgave, hvor vi har en bedrift med en problemstilling.

Tidsplan:

Januar: etablere kontakt, innsamle informasjon og finne relevant teori fra pensumer. lage en disposisjon. (lage et gantt diargam for tidsplan)

Februar: ha formulert konkret problemstilling og startet godt på selve oppgaven.

Mars-April: gjennomføring/ ferdigstille selve oppgave, sammenheng ol.

Mai: Finpuss og refleksjon.

Planlegge veiledning i forkant (holde fokus)